Seks timer meningsfullt arbeid

(På trykk i dagens Klassekampen)

Olav Randen skriver i Klassekampen lørdag 26.10 at venstresida bør skrinlegge kravet om 6-timers normalarbeidsdag. Det er viktigere å prioritere det å ha et meningsfullt arbeid enn å ha en kort arbeidsdag, mener han. Men er det noe som tilsier at det blir lettere å finne et meningsfullt arbeid til alle om vi avstår fra kravet om 6-timersdag? Jeg vil si tvert imot! 

Når teknologisk utvikling reduserer antallet arbeidstimer som trengs for å produsere en gitt mengde varer, kan vi ta gevinsten ut på tre måter: Vi kan øke vareproduksjonen og forbruket, vi kan redusere arbeidstida eller vi kan overføre arbeidskraft fra vare- til tjenesteproduksjon. 

I årene etter 1919, da en revolusjonær norsk arbeiderbevegelse tvang et borgerlig Storting til å innføre 8-timersdagen, har andelen av befolkninga i arbeid økt mye ved at langt flere kvinner har kommet i lønna arbeid. Likevel har vi siden bare bevilga oss én ekstra fridag og én halvtime kortere normalarbeidsdag. 

Den fenomenale teknologiske utviklinga de siste 94 årene har vi altså i sin helhet tatt ut gjennom økt vareforbruk eller overføring av arbeidskraft fra vare- til tjenesteproduksjon.

Det økte vareforbruket har bidratt til å gi mange et mer behagelig og enklere liv, men nå har vi nådd et nivå hvor bare den fattigste delen av befolkninga reelt vil kunne få bedre livskvalitet av økt materielt forbruk. Skal klimaet på jorda berges, må deres materielle behov dekkes gjennom sterkere omfordeling, ikke samlet vekst i vareproduksjonen.

Veksten i antall ansatte i den offentlige tjenestesektoren har i stor grad bidratt til økt livskvalitet for mange. For eksempel fantes det psykisk utviklingshemma i 1919 også, men ingen aktivitetsledere. Men det er annerledes med veksten i antall ansatte i store deler av den private kommersielle tjenestesektoren. Det at flere arbeider med finanstransaksjoner, salg og markedsføring, bidrar ikke til å dekke flere menneskelige behov, men til å skape mer etterspørsel. Videre vekst i vareproduksjonen avhenger derfor av videre vekst i disse sektorene, men av samme grunn er det nødvendig å skjære kraftig ned på antall ansatte i disse sektorene om vi ønsker å unngå videre forbruksvekst av hensyn til naturens bæreevne.

Det trengs fortsatt flere arbeidstimer for å øke kvaliteten i de offentlige helse- omsorgs- og utdanningstjenestene. Men behovet er ikke så stort at alle som av hensyn til naturens bæreevne bør bli overflødige i det arbeidet de er i nå, vil kunne sysselsettes her. Med mindre vi innfører 6-timersdagen.

Med innføring av generell sekstimersdag vil behovet for arbeidskraft øke kraftig i de offentlige velferdstjenestene. 

Samtidig vil også jordbruk, fiske og industriproduksjon i større grad bli avhengig av å beholde den arbeidskrafta som er der i dag, for å kunne opprettholde produksjonen. Innføring av 6-timersdag kan altså bare gjennomføres gjennom en massiv overføring av arbeidskraft fra privat til offentlig tjenesteyting. 

Det vil kunne stanse en ikke-bærekraftig forbruksvekst, gi hver enkelt mer fritid og muligheter for variert selvrealisering, bidra til økt likestilling og bidra til å fjerne arbeidsløshet og gi langt flere anledning til å gjøre meningsfullt arbeid som betyr noe for andre i arbeidstida. 

Sekstimersdagen er altså en vidundermedisin som løser mange av samfunnets største problemer samtidig. Alle fordelene den gir må derfor framheves langt sterkere av venstresida i tida framover.