Må inn i sexkjøpsloven

VG skriver 22. november om at det vitner om et alvorlig samfunnsproblem når barn på 11 år ser porno. 

Fra USA skriver pornoforskeren Gail Dines i boka Pornland - How porn has hijacked our sexuality om at dette er gjennomsnittsalderen for når barn ser porno. Hun skriver også at det er et voksende helseproblem ved at tilgangen nå er så stor at det rapporteres et økende problem med barn og unge som lider av pornoavhengighet.

Kvinnevold

Porno og prostitusjon er vold mot kvinner. Rødts mål er et samfunn uten seksualisert undertrykking, og dermed uten porno og prostitusjon. Den internasjonale handelen med kvinner og barn er en av verdens mest lønnsomme industrier. Menn som kjøper kvinner i prostitusjon, er ansvarlige for at kvinner påføres skade, og er støttespillere for porno- og prostitusjonsindustrien.

Porno er ikke fiksjon, det er virkelige mennesker som avbildes. Rødt ønsker derfor en lov mot porno, inkorporert i det gjeldende lovverket mot sexkjøp.

Det er fullt mulig for regjeringa å begrense pornoindustrien ved å innlemme forståelsen av at porno og prostitusjon er ett og det samme. Det er de samme prostituerte enten de blir filmet med et kamera inne i et lokale, eller når de er ute på gata. Å være en kunde -det være seg å kjøpe porno på nett eller en prostituert på gata -er å kjøpe en seksuell tjeneste. Og dette har vi allerede fått en lov mot, men problemet er at den ikke rammer kjøp av porno, og det handler om hvordan porno blir bagatellisert og bortforklart som "fiksjon". Men det er ekte kvinner og barn, som selges som en vare i begge tilfeller, og det er -i all hovedsak -menn som kjøper.

Denne forståelsen kan regjeringa velge å innlemme i den gjeldende sexkjøpsloven og dermed straffeforfølge de som kjøper porno i butikk og på nett. Dette vil antakeligvis få den hyggelige ringvirkningen at antallet som tilbyr gratis porno på nett reduseres. En hallik gir ikke ved dørene. Dette er nemlig big businesss. For å sammenlikne med billettinntektene på vanlige filmer, altså spillefilmene vi går på kino for å se, tjener de, bare i USA, rundt 9 milliarder dollar årlig. Pornoindustrien tjener 13 milliarder, eller rundt 75 milliarder norske kroner - per år. Og dette øker raskt, trass i at det er enkelt å se gratis porno.

«Teasere»

Det er viktig å huske at gratis porno fungerer som «teasere» for lengre filmer som man må betale for, og det er vanlig at slike teasere avsluttes før det begynner å bli «virkelig interessant», slik at man må inn på betalingsstedet for å få se resten.

Jeg vil derfor avslutningsvis gjerne få utfordre barne- og likestillingsministeren på dette siste konkrete punktet, som jeg håper jeg får svar på: vil den rødgrønne regjeringa jobbe for å innlemme pornoen i den gjeldende sexkjøpsloven?

Publisert i VG 30.11.2012.

Appell holdt på demonstrajon til støtte for Gazas befolkning

«Israel har rett til å forsvare seg». Det er hva utenriksminister Espen Barth Eide har å si til at Israel igjen lar sine bomber regne over Gaza og drepe uskyldige palestinske barn og voksne.

Både gjennom sine ord og sine handlinger, har den såkalte rødgrønne regjeringa stilt seg tydelig på undertrykkerens side i striden mellom Israel og palestinerne.

Nå er det på tide at arbeiderbevegelsens tradisjon for internasjonal solidaritet med undertrykte folk og respekt for Folkeretten også skal bli norsk offisiell politikk. Under Espen Barth Eide er norsk utenrikspolitikk ikke noe annet enn et ekko av det som sies i Washington.

Når palestinske grupper skyter raketter mot Israel, er det en fåfengt reaksjon fra et folk i desperasjon. Gaza har gjennom flere år blitt strupet økonomisk gjennom en total israelsk blokade. Samtidig driver Israel systematisk tyveri av palestinsk jord i Øst-Jerusalem og på Vestbredden. Rødt støtter ikke de palestinske rakettene fordi de ikke er presise nok til å treffe militære mål og fordi den militære kampen bare bidrar til å trekke fokuset bort fra den politiske kampen som er den eneste som kan lede til resultater på sikt.

Men det er vanskelig å fortelle palestinerne at de skal avstå fra å ty til de svært begrensa militære midlene de faktisk har til disposisjon, når signalet som kommer fra den norske regjeringa så ettertrykkelig viser at det ikke finns noen vilje i det såkalte verdenssamfunnet til å presse Israel til å opptre i tråd med Folkeretten.

Det eneste tilfellet etter 2. verdenskrig hvor et land på tilsvarende måte som det Israel gjør i Palestina har forsøkt å stjele et annet folks land, var da Irak under Saddam Hussein gikk inn og annekterte Kuwait i 1990. Da svarte verdenssamfunnet, inklusive Norge, med krig. Rødt mener det var galt. Krig var ikke løsninga overfor Irak og det er ikke løsninga overfor Israel. Men dersom urett og brudd på Folkeretten skal stanses og forhindres, må det komme konsekvenser mot landene som forbryter seg mot Folkeretten slik Israel har gjort over flere tiår.

Norge trenger en fundamental omlegging av utenrikspolitikken. De såkalt rødgrønne belønner derimot Israels landtyveri med å tilrettelegge for økt handel og samarbeid. Rødt vil i stedet presse Israel til respekt for Folkeretten gjennom å innføre -ikke bare en stans av all eksport av våpen og ammunisjon - men altomfattende økonomiske og politiske sanksjoner - av samme typen som de som ble iverksatt mot Israels tidligere allierte, og bestevenn apartheidregimet i Sør-Afrika.

I stedet for å gjøre dette rettferdiggjør den norske regjeringa Israels drap på palestinske barn og voksne som «selvforsvar». Rødt er i stedet krystallklar på at det er Israel som er aggressoren og Norge og andre land som lar Israel slippe unna med sin utsultningsblokade og sitt landtyveri som har hovedansvaret for dødsfallene på begge sider av grensa.  Og i tillegg: Når saken om palestinerne skal få anerkjennelse for en egen stat, kommer opp i FN 29. november er det sjølsagt, og et absolutt mimimum at Norge stemmer for dette.

Takk for meg!

SV sier en ting og gjør noe annet

 

SVs Snorre Valen forsøker å forsvare SV som fredsparti etter min replikk til Akhtar Chaudry. Men han gir ingen forklaring på hvorfor SV stemmer for videreføring av Afghanistankrigen enda et drøyt år. Dissens i regjering er som kjent mulig. Videre unnlater han helt å kommentere at SV gikk inn for bombing av Libya i 2011.

 

I mangel av et godt forsvar, kommer han i stedet med et fullstendig usaklig motangrep ved å slenge ut en grunnløs påstand om at jeg skal ha oppfordra til krig mot Israel i en demonstrasjon. Det jeg sa var følgende: «Israel har illegalt annektert et annets lands territorium. Det eneste andre tilfellet hvor en stat tilsvarende har annektert et annet lands territorium, var Iraks anneksjon av Kuwait i 1990. Skulle «verdenssamfunnet» vært konsekvent, burde det også gått til krig mot Israel.»

Det var hykleriet i «verdenssamfunnet» jeg påpekte, ingen oppfordring til krig.

Rødt eksisterte ikke i 1991, men både RV og SV gikk mot den første krigen mot Irak. FN skal reagere mot folkerettsbrudd, men krig skal være siste utvei når alt annet er prøvd. Alt annet var ikke prøvd. Og det samme gjelder i forhold til Israel. Her er ingenting prøvd.

Når jeg må imøtegå SVs påstand om fortsatt å være et fredsparti, er det blant annet fordi SV etter Kosovo 1999, Afghanistan-krigen og Libya 2011 har blitt et annet parti enn i 1991. Når det gjelder Afghanistankrigen, så vil SV med all sannsynlighet lydig stemme for ny krigsbevilgning i budsjettet for 2013.

Publisert i VG 15.11.2012.

Humanitarian interventions and the White Man´s burden

Innledning holdt på Globaliseringskonferansen søndag 4. november.

 

Norway is a different country than Great Britain, with a different historical background. Great Britain has a history of colonialism. Norway, as an independent state, has not. And the policy of «humanitarian interventions» can be seen as a follow-up of the line that Britain has followed since the colonial times, with a more paternalistic attitude towards people in their colonies and towards the countries they attack and invade in the wars we have seen the last decade.

In Norway the mentality of interventionism, as I see it, has another soil it grows out from.  Here the mentality is more the missionary man who «helps the poor people» against a brutal dictator. We save the poor people around the world -by humanitarian principles - and with the ideas of democracy and Womens rights. But the rhetoric is not that different in the invading countries. It just sounds different because of our different history. And the result is anyhow the same.

And now I just want to say a few words about the two more recent wars, the war in Libya and the ongoing war in Syria. I want to make a few comments about what we have witnessed in Libya, and then draw the lines to what is happening now in Syria. What was really going on in Libya? Ola Tunander, professor at The peace research institute in Oslo, in his newly released book Libyenkrigets geopolitikk - Humanitär intervensjon eller kolonialkrig? has written about how the Libyan uprising already from the beginning was infiltrated by foreign forces. There were 5000 Qatari special forces on the ground. They again were under the command of SAS, British special forces. The Tv-channel that were on the ground in Libya, was Al-Jazeera and Al-Jazeera is owned by one man, the emir of Qatar. And we now know that Al-Jazeera was on the ground several weeks before the war started, and when the international journalists came to Libya, they «took care of them» and channeled them to speak to the «right» families, who had some disturbing news to tell about Qaddhafi. So, do you remember the image of Qaddhafi that was building up before the FN-resolution 1973? It was the image of the brutal dictator. Was it true? Yes, he was a dictator. Was he more brutal than the rest of the dictators in the world?

Well, now this professor I mentioned from PRIO, Ola Tunander, shows in his book, that there was in fact huge massacres on the black immigrant population, conducted in fact by the rebels, not Qaddhafi, and this happened before NATO came for a rescue (Human Rights Watch couldn´t find more than 2-300 people being killed by Qaddhafi when we sent our Norwegian F-16 to Libya.) So we went in to «rescue» rebels that was in fact conducting a massacre on the black immigrant population in Libya. These were the «good guys» we supported, in the air, and on ground. 

And now, what about Syria?  Is it a revolution going on where the people are rising up against a dictator? Or is the picture more complicated? This is a rhetorical question. Yes, it is more complicated. There are extreme sunnimuslims taking more and more over the uprising in Syria. What we saw started as big demonstrations and demands for reform by ordinary people are now being hijacked by extremists. And we know CIA have a training facility at the border of Turkey. And this issue, to put it short, is far more complicated than a poor people rising up against a brutal dictator.