Norsk statsborgerskap

Onsdag 12. september holdt jeg denne appellen under en markering i regi av Aksjonsgruppe for norsk statsborgerskap i Oslo.

 

Mange av dere som er her i dag opplever den norske staten fra sin verste side. Mange av dere har flyktet fra krig, fra forfølgelse og lidelser vi andre som bor her i dette knapt kan forestille oss. Og mange av dere lever her i landet vårt uten de mest elementære menneskerettigheter. For mange av dere betyr denne kampen dere står i et væren eller ikke-væren. Dere har ingenting å vende tilbake til. Og mange av dere vil ende opp som lovløse i eget hjemland.

I en slik situasjon, hvor Norge deltar i USA og NATOs kriger, er det vår fordømte plikt å stille opp med et minimum av rettigheter til alle de som blir tvunget til å flykte. For ja, Norge er ikke uskyldig i de krigene dere har flyktet fra. Norge deltar lojalt i disse krigene, og fordømmer sjelden regimer som er alliert med USA og Vesten, når disse regimene begår overgrep mot egen befolkning.
 

Derfor vil heller ikke norske myndigheter anerkjenne alle flyktningene som kommer til dette landet. Det er ikke bare snakk om innvandringsregulerende hensyn. Det er også snakk om propaganda og legitimering av norsk utenrikspolitikk.

Hvorfor noen får opphold i Norge og andre ikke, er politisk bestemt. Og da er det også desto viktigere å anerkjenne den politiske kampen det er å stå her i dag, sammen, for en mer human flyktningpolitikk. For det som er politisk bestemt, kan politisk endres. Det er altså opp til de rødgrønne som styrer skuta i dette landet å vri roret og frakte det norske skip inn på en mer fredelig og rettferdig kurs.

Mange av dere som står her i dag har vært over 10 år i Norge. Dere og deres familier har kjempa en umenneskelig kamp for basale menneskelige verdier. Vi i Rødt står ved deres side. Vi vil kjempe for at asylretten skal være en ukrenkelig rettighet som ikke kan feies til side av en feig politisk elite. En elite fjerna fra de realitetene dere som står her har flykta fra. Det nytter ikke å bruke det mot dere at dere har oppgitt falsk ID tidligere, og så nekte dere oppholdstillatelse.

Det kan være mange årsaker til at mennesker oppgir falsk ID. Jeg vet at dette var noe som var vanlig blant folk som flykta fra Norge under andre verdenskrig. De som var forfulgte og flykta over grensa til Sverige opererte i mange tilfeller under falsk identitet, for å beskytte familien hjemme i Norge. Det kan også være en grunn til at flyktninger skjuler sin identitet i dag. Dersom styresmaktene får vite at en opposisjonell oppholder seg i et annet land, kan det føre til represalier for hans familie, som dermed utsettes for unødig risiko.  

Ja, for hvilket land i verden vil sjøl anerkjenne at det er et brutalt undertrykkende regime som forfølger og torturerer politisk opposisjonelle? De fleste land vil sjølsagt benekte at de forfølger noen som helst. Og dette gjør det også vanskelig når mennesker skal få sin identitet bekrefta. Og uansett hva årsaken er til at folk flykter fra sitt hjemland må vi i dette landet ha noen lover og regler som gjør at mennesker som kommer hit kan beskyttes. Og mange av dere som er her i dag har vært i Norge så lenge at deres barn ikke kjenner noe annet hjemland enn Norge. Dere og deres barn er dermed norske. Dere har en så langvarig og sterk tilknytning til dette landet at det bare er brutalt umenneskelige norske lover som kan hindre dere i å ha et verdig liv her sammen med oss.

Vi i Rødt ønsker å stå sammen med dere i dag, og vi ønsker samtidig å rette vårt tydelige politiske budskap og krav til den rødgrønne regjeringa: gi alle flyktninger som har vært her i Norge i 2 år eller mer oppholdstillatelse!

Demagogi for krisetider

Vi lever i en tid hvor kapitalistenes grådighet er rensa for enhver form for måtehold. Planetens gassbalanse endres på en måte som vil skape selvforsterkende og ustoppelig global oppvarming. Dette vil gi dramatiske forskyvninger i globale nedbørsmønstre, ødelegge store deler av verdens matproduksjon og gi dramatisk økning i sult og fattigdom verden over. I denne situasjonen jobber kapitalens politikere i ulike partifarger for å åpne for mer oljeboring i særlig sårbare og fiskerike områder i Arktis.

Samtidig pågår det over hele Europa en offensiv for å frata arbeidsfolk ansettelsesrettigheter, pensjonsrettigheter, rett til overtidsbetaling, rett til gratis høyskoleutdanning og en rekke andre goder som arbeiderbevegelsen tidligere har kjempet fram.

I denne situasjonen er det ikke rart at mange krefter på høyresida søker etter argumenter for å framstille sosialistiske partier som Rødt som noe annet enn det demokratiske alternativet til den borgerlig-“sosialdemokratiske” konsensuspolitikken vi faktisk er. Derfor får demagogien fra “Kommunismens Svartebok” en rolle med sin blanding av assosiativ skyldpåklistring, endimensjonale forklaringsmodeller, grunnløse tallkonstruksjoner og konsistent inkonsistente logikk.

Bård Larsen holder seg til denne retorikken. Han avfeier ethvert ansvar for 2. verdenskrig og Holocaust for de borgerlige liberale og konservative partiene som plasserte Hitler og Mussolini i maktposisjon gjennom å inkludere dem i koalisjonsregjeringer. Enhver systemkritisk sosialist skal derimot holdes ansvarlig for enhver forbrytelse begått av enhver person som har kalt seg kommunist.

Som “bevis” på at Rødt er noe annet enn det demokratiske sosialistpartiet vi faktisk er, trekker Larsen fram sin egen og andres elleville tolkning av følgende sitat fra partiprogrammet: “Historisk har makthaverne brukt alle tilgjengelige midler for å holde på sine privilegier.” Larsen og andre må gjerne komme med historiske eksempler på at kapitalistene har akseptert å bli fratatt maktposisjoner og eiendom av en demokratisk valgt venstreregjering uten å ta i bruk antidemokratiske metoder for å forsøke å stanse prosessen. Kuppforsøket mot den demokratisk valgte presidenten i Venezuela i 2002, er et ganske nytt eksempel som peker i motsatt retning. Sentralt i kuppforsøket sto den venezuelanske arbeidsgiverorganisasjonen Fedecámaras, søsterorganisasjonen til det NHO som finansierer Larsens lønn i Civita.

Les Bård Larsens innlegg Et politisk smertepunkt hos Civita.

Publisert i Klassekampen 04.09.2012.