Rødt er grønnest

(Svar til MDG i dagens Klassekampen)

Hanna Marcussen og Knut Qvigstad fra Miljøpartiet De Grønne svarer 24.7 på vår kritikk av karaktersettinga på partiene fra Klimavalg 2013. De har rett i at vi ikke har finlest MDGs program, og vår klage på karakteren var da heller ikke i utgangspunktet rettet mot MDG. Det vi har kritisert, er, for det første, mangel på samsvar mellom karakter og begrunnelse fra juryen knyttet til de ulike kriteriene som er anvendt. For det andre handler kritikken om at tre sentrale aspekter ved kampen for klimaet har blitt utelatt fra vurderingene. 

Marcussen og Qvigstad kommenterer ikke vår påpekning av at kampen for fred burde vært med fordi krigsødeleggelser og opprustning bidrar stort til økte globale klimautslipp. Kanskje har det sammenheng med at MDG nylig har vedtatt å bli for fortsatt norsk medlemskap i angrepsalliansen NATO. Som parti gikk MDG heller ikke imot norsk deltakelse i den folkerettsstridige bombinga av Libya i 2011. 

Slik vi leser Marcussen og Qvigstad, er de derimot enige i at kamp for arbeidstidsreduksjon og utjevning av klasseforskjeller er helt sentrale klimatiltak.  Vi håper det betyr at de også støtter vårt krav om at dette må tas med neste gang partienes klimapolitikk blir evaluert av Klimavalgalliansen. 

Så lenge det finnes en rik overklasse, vil knappe ressurser bli sløst bort på unødvendig luksus for denne overklassen. Samtidig er en kapitalistisk markedsøkonomi helt avhengig av en kapitalistklasse med uendelig mye mer rikdom enn folk flest for å framskaffe kapital til investeringer i ny teknologi. Skal vi få bukt med overklassens klimaødeleggende sløseri, må vi derfor samtidig gå over til et samfunn hvor det er fellesskapet og ikke rike enkeltpersoner som eier og driver bedriftene. 

En overgang til en demokratisk behovsstyrt økonomi er nødvendig også for å få til en global omlegging til miljøvennlig teknologi. Kapitalistisk markedsøkonomi forutsetter at ny kunnskap må holdes mest mulig skjult og anvendelsen begrenses, for å kunne gi profitt for bedriften som har utviklet teknologien. For fattige mennesker betyr det at de ikke får bruke de beste og mest livreddende medisinene, men i beste fall dårligere kopimedisiner. Dette koster hundretusenvis av liv hvert år. For kampen for klimaet betyr det at produksjonsteknikker som kunne spart store ressurser eller utslipp blir holdt utilgjengelige for de fleste.

Skal vi redde klimaet på kloden nytter det ikke å late som om det går an å hestehandle fram en bedre miljøpolitikk ved å kile en stortingsrepresentant inn mellom to politiske blokker som begge står for en markedsorientert politikk. Løsninga er å bygge folkelig motstand til venstre, mot den miljøødeleggende kapitalistiske markedslogikken som de såkalt rødgrønne i praksis har stått for, og som de borgerlige partiene bare vil forsterke ytterligere.