Klage på klimakarakteren

(Kronikk på trykk i dagens Klassekampen)

Rødt verdsetter at Framtiden i Våre Hender i spissen for Klimavalg 2013-alliansen har vurdert partiene i forhold til hvordan de håndterer vår tids største trussel; menneskeskapte utslipp av klimagasser og global oppvarming. Vi mener imidlertid at vurderinga av partiene har hatt vesentlige svakheter. For det første mangler det samsvar mellom begrunnelser og tallkarakterer. For det andre mangler evalueringa noen helt sentrale aspekter ved politikken mot global oppvarming. Vi vil derfor be om at Klimavalgalliansen tar opp til ny vurdering karakteren som er satt på Rødt og tar inn arbeid for fred, utjevning og arbeidstidsreduksjon som sentrale vurderingskriterier neste gang partiene skal karaktersettes. 

Slik beskriver juryen Rødts politikk på det første av de fem konkrete kriterier klimavalgalliansen har lagt til grunn når de har vurdert partiene: “Rødt har ambisiøse kuttmål. De vil redusere Norges klimagassutslipp i tråd med FNs anbefalinger. Det tilsvarer mellom 25-40 % kutt i forhold til 1990 innen 2020.” Innholdsmessig er dette vel så konkret og offensivt som det partiene som har fått seksere; Miljøpartiet De Grønne, SV og Venstre. Likevel får Rødt bare 5- på dette kriteriet. Dette begrunnes med at disse målene, som er eksplisitt formulert i en rekke andre av Rødts politiske dokumenter, ikke konkretiseres i arbeidsprogrammet. Det blir ikke god klimaveiledning av å prioritere semantikk framfor reell politikk, slik det har skjedd i forhold til dette kriteriet. 

Miljøpartiet De Grønne er her det eneste partiet som under kriteriet "Tar det historiske ansvaret på alvor" har fått en sekser, med følgende politikk: “målrette en del av investeringene i oljefondet til forskning og investering innen energi, infrastruktur, klimatilpasning i de fattigste og mest klimasårbare delene av verden”.  Dette i motsetning til Rødt som får en femmer på å mene at Oljefondet skal brukes aktivt til miljøvennlig næringsutvikling internasjonalt, og norsk teknologi for fornybar energi skal gjøres kostnadsfritt tilgjengelig for på denne måten å bidra til klimatiltak i sør.”

Mens Rødt legger til grunn at hele oljefondet skal brukes til klimavennlig utvikling, vil Miljøpartiet De Grønne nøye seg med “en del”. Hvor mye de fortsatt vil investere i den internasjonale spekulasjons- og forbruksøkonomien, presiseres ikke. De Grønne har heller ikke formulert at de fattige landene skal få kostnadsfri tilgang til vår beste miljøteknologi, slik Rødt har. 

Når det gjelder vurderingspunktet "Skaper grønne arbeidsplasser og ny næringsutvikling" er dette for Rødt selve nøkkelen til utvikling av et bærekraftig samfunn.

Likevel avspises vi med nok en femmer, mens juryens tre favorittpartier får hver sin sekser for politisk innhold som går vesentlig mindre radikalt til verks med tiltak for omlegging til en grønn økonomi.

Det eneste partiet som får sekser under punktet "Norsk oljeindustri", er MDG. Grunnen må være MDGs punkt om at hele den norske oljenæringen skal være avvikla om 20 år. I et globalt perspektiv er det imidlertid ikke god klimapolitikk. Selv om vi må bort fra olje som brensel, vil vi fortsatt ha behov for noe olje som råvare i produksjon av blant annet plast og asfalt. Den mest klimavennlige måten å få tak i denne oljen, er å la oljebrønner som allerede er satt i produksjon gå til de er tomme. 

"Folket en viktig del av løsningen heter neste kriterie."Igjen får Rødt en femmer. Det som trekker oss ned er at vi “ønsker i liten grad å bruke skatte- og avgiftssystemet til å skape forbruks- og atferdsendring. Isteden vil partiet fjerne merverdiavgiften på husholdningsvarer generelt.” Dette er det eneste punktet hvor det er mulig å forstå begrunnelsen, ut fra klimaalliansens egne valg av kriterier. Men et av problemene med disse er at politikk for økonomisk utjevning ikke er vurdert. De fleste avgifter er regressive, og bidrar dermed til å øke forskjellene i samfunnet.

Et viktig ankepunkt mot FiVH sin vurdering er kriteriene de ikke har tatt med i karaktersettinga. Et av de som burde være vurdert er "økonomisk utjevning". Det å ha en rik overklasse betyr at noen vil kunne leve et luksusliv som forbruker energi og andre ressurser som ikke kan brukes til å dekke nødvendige behov for resten av verdens befolkning.  Overklassen setter også, ved sitt forbruk, en standard for hva som er sosialt forventet forbruk som andre vil søke å strekke seg mot, noe som er sterkt medvirkende til å drive forbruksspiralen. Det å ha en radikal politikk for omfordeling fra de rikeste, slik Rødt har, burde derfor også gjøre til et sentralt kriterium i vurderingen av partienes klimavennlighet. Et annet viktig kriterie som burde bli tatt med er "arbeidstidsreduksjon". 

Redusert forbruk av fossile energikilder forutsetter at utviklinga i retning av stadig økt forbruk av materielle goder erstattes av andre goder. Det mest miljø og klimavennlige godet er fritid. Det å ha en aktiv politikk for reduksjon av arbeidstid, slik Rødt har med vårt krav om sekstimersdag, er  også et helt sentralt klimatiltak som burde blitt vurdert.

Et tredje kriterie er "fredspolitikk". Krig og opprustning representerer både en direkte trussel mot enkeltmenneskers liv og en eksistensiell trussel mot menneskeheten. Alt som blir ødelagt i krig må bygges opp igjen, og denne gjenoppbygginga krever materielle ressurser som forårsaker store utslipp av klimagasser. For det andre er alle ledd i det militærindustrielle komplekset, fra utvinning av metaller til og anvendelsen av tanks, kampfly og krigsskip i trening, ekstremt energikrevende. Det å ha en politikk for å skape en verden uten krig og med redusert militært forbruk er derfor helt sentralt som del av politikken mot global oppvarming, og burde vært evaluert.  Helt sentralt for kampen mot krig, er  i hvilken grad partiene vil bidra til respekt for FN-pakten som setter et absolutt forbud mot angrepskriger. Libyakrigen viste oss at Rødt nå er det eneste partiet i dette landet som konsekvent forsvarer Folkeretten.