Demagogi for krisetider

Vi lever i en tid hvor kapitalistenes grådighet er rensa for enhver form for måtehold. Planetens gassbalanse endres på en måte som vil skape selvforsterkende og ustoppelig global oppvarming. Dette vil gi dramatiske forskyvninger i globale nedbørsmønstre, ødelegge store deler av verdens matproduksjon og gi dramatisk økning i sult og fattigdom verden over. I denne situasjonen jobber kapitalens politikere i ulike partifarger for å åpne for mer oljeboring i særlig sårbare og fiskerike områder i Arktis.

Samtidig pågår det over hele Europa en offensiv for å frata arbeidsfolk ansettelsesrettigheter, pensjonsrettigheter, rett til overtidsbetaling, rett til gratis høyskoleutdanning og en rekke andre goder som arbeiderbevegelsen tidligere har kjempet fram.

I denne situasjonen er det ikke rart at mange krefter på høyresida søker etter argumenter for å framstille sosialistiske partier som Rødt som noe annet enn det demokratiske alternativet til den borgerlig-“sosialdemokratiske” konsensuspolitikken vi faktisk er. Derfor får demagogien fra “Kommunismens Svartebok” en rolle med sin blanding av assosiativ skyldpåklistring, endimensjonale forklaringsmodeller, grunnløse tallkonstruksjoner og konsistent inkonsistente logikk.

Bård Larsen holder seg til denne retorikken. Han avfeier ethvert ansvar for 2. verdenskrig og Holocaust for de borgerlige liberale og konservative partiene som plasserte Hitler og Mussolini i maktposisjon gjennom å inkludere dem i koalisjonsregjeringer. Enhver systemkritisk sosialist skal derimot holdes ansvarlig for enhver forbrytelse begått av enhver person som har kalt seg kommunist.

Som “bevis” på at Rødt er noe annet enn det demokratiske sosialistpartiet vi faktisk er, trekker Larsen fram sin egen og andres elleville tolkning av følgende sitat fra partiprogrammet: “Historisk har makthaverne brukt alle tilgjengelige midler for å holde på sine privilegier.” Larsen og andre må gjerne komme med historiske eksempler på at kapitalistene har akseptert å bli fratatt maktposisjoner og eiendom av en demokratisk valgt venstreregjering uten å ta i bruk antidemokratiske metoder for å forsøke å stanse prosessen. Kuppforsøket mot den demokratisk valgte presidenten i Venezuela i 2002, er et ganske nytt eksempel som peker i motsatt retning. Sentralt i kuppforsøket sto den venezuelanske arbeidsgiverorganisasjonen Fedecámaras, søsterorganisasjonen til det NHO som finansierer Larsens lønn i Civita.

Les Bård Larsens innlegg Et politisk smertepunkt hos Civita.

Publisert i Klassekampen 04.09.2012.