Mer sex?

(Svarinnlegg til Ragnar Næss i dagens Klassekampen)

Ragnar Næss skriver i Klassekampen 9. november at det er et folkehelseproblem at menn ikke får sex. Kan hende at det for Ragnar Næss kan oppleves som et folkehelseproblem, men fakta som han selv skriver om, peker på et annet fenomen: «Overraskende lite sexlyst blant yngre kvinner». Vi vil utfordre Næss i gå inn på dette spørsmålet, og stille noen spørsmål om hvorfor så er tilfelle.

Kan det tenkes at i et samfunn som vårt, hvor vi bombarderes av avkledde kvinner, fabrikkert av en stadig mer pornofisert reklameindustri, så blir kvinners plass som aktører i egen seksualitet faktisk begrensa? 

Vi undrer oss over at Næss, som jo er opptatt av at menn skal få mer sex, ikke heller er opptatt av årsakene til at kvinner ikke har like stor lyst som menn, og dermed forsøker å skape samfunnsendringer som frigjør den kvinnelige seksualiteten.

Det er nemlig ikke slik at kvinner som kjønn er skapt for mannen, og dermed fra naturens side, drømmer om å være horer og å få lov til å tilfredsstille alle mulige menn. Gjennom porno – og prostitusjonsindustrien, så lærer både unge gutter og unge kvinner som vokser opp om hvordan kvinner er de tennbare objektene, mens mennene er de som skal tilfredsstilles på alle tenkelige mulige måter. 

Næss skriver: «Prostitusjon er interessant fordi det er et eksempel på et seksuelt opprør, hovedsakelig fra menn.» Ja, det må i så fall være verdens lengstvarende opprør! 

Kvinnefrigjøringa har åpenbart ikke kommet langt nok når menn som Ragnar Næss fremdeles tviholder på dette patriarkalske «opprøret», og forsøker å legitimere dette.

Vi mener at det er et langt mer omfattende folkehelseproblem at kvinner blir utsatt for massiv kollektiv trakassering via et stadig mer pornofisert samfunn. Og vi tror heller ikke det blir mer sex på mennene før de innser at denne trakasseringa må stanse. Hvis ikke Ragnar Næss da vil kjempe for å fremdeles løse menns seksuelle problemer med å ha en underklasse kvinner som skal «jobbe» som seksuelle slaver for disse frustrerte mennene? Kan hende må Næss og andre menn gå den slitsomme veien og forsøke å gjøre seg lekre for damene i stedet?

Sekstimersdag!

(Svar til Olav Randen i dagens Klassekampen)

Olav Randen og jeg er enige om at vi kan og bør redusere materielt forbruk i den rike delen av verden, fjerne unyttig arbeid og sysselsette alle arbeidsføre. Når vi likevel er uenige om sekstimersdagen er en riktig parole, handler det nok om ulik vurdering av i hvor stor grad vi trenger mer arbeidskraft i helsevesenet, og i hvor stor grad det vil være nødvendig å “byte ut teknikk og motorar med arbeid” i en bærekraftig sosialistisk verdensøkonomi. 

Vi kan hente mye mer rein energi direkte fra sola, bølgene og jordas indre, energi som i liten grad utnyttes i dag fordi teknologien ikke er bedriftsøkonomisk lønnsom i konkurranse med fossil energi. Bortfall av lønnsulikheter mellom land vil også gi bortfall av det meste av fjernhandelen. Svært mye av energien, og arbeidskrafta, som går med til transport vil også kunne bli spart ved en byutviklingspolitikk som minimaliserer behovet for jobb- og innkjøpspendling med andre transportmidler enn sykkel. Dette vil også gi reinere luft og friskere bein og hjerter, som vil gi reduserte behandlings-, og arbeidskraftsbehov, i helsevesenet.  

Kravet om sekstimersdag handler ikke bare om mulighetene som ligger i en framtidig sosialistisk verdensøkonomi. Like mye handler det om strategi for å komme dit. For dessverre er det ikke slik at om vi i dag aksepterer fortsatt 7 ½-timers arbeidsdag, vil dette bidra til at fiskeriflåten legges om fra ressurssløsende fabrikkskip til en bærekraftig og mer arbeidsintensiv kystflåte. Vår profittdrevne fossiløkonomi vil kjøre ufortrødent videre mot stupet. 

Sekstimersdagen vil i dag fungere som en bjelke inn i dommedagsmaskinen ved å redusere kapitalistenes profitt. Samtidig vil det økte behovet for ansatte i nødvendige produksjon tvinge gjennom et bortfall av det mest unødvendige og forbruksgenererende arbeidet i blant annet markedsføring. Både politisk og økonomisk vil det bidra til å peke ut retninga mot den bærekraftige behovsstyrte økonomien vår overlevelse som art avhenger av. 

Seks timer meningsfullt arbeid

(På trykk i dagens Klassekampen)

Olav Randen skriver i Klassekampen lørdag 26.10 at venstresida bør skrinlegge kravet om 6-timers normalarbeidsdag. Det er viktigere å prioritere det å ha et meningsfullt arbeid enn å ha en kort arbeidsdag, mener han. Men er det noe som tilsier at det blir lettere å finne et meningsfullt arbeid til alle om vi avstår fra kravet om 6-timersdag? Jeg vil si tvert imot! 

Når teknologisk utvikling reduserer antallet arbeidstimer som trengs for å produsere en gitt mengde varer, kan vi ta gevinsten ut på tre måter: Vi kan øke vareproduksjonen og forbruket, vi kan redusere arbeidstida eller vi kan overføre arbeidskraft fra vare- til tjenesteproduksjon. 

I årene etter 1919, da en revolusjonær norsk arbeiderbevegelse tvang et borgerlig Storting til å innføre 8-timersdagen, har andelen av befolkninga i arbeid økt mye ved at langt flere kvinner har kommet i lønna arbeid. Likevel har vi siden bare bevilga oss én ekstra fridag og én halvtime kortere normalarbeidsdag. 

Den fenomenale teknologiske utviklinga de siste 94 årene har vi altså i sin helhet tatt ut gjennom økt vareforbruk eller overføring av arbeidskraft fra vare- til tjenesteproduksjon.

Det økte vareforbruket har bidratt til å gi mange et mer behagelig og enklere liv, men nå har vi nådd et nivå hvor bare den fattigste delen av befolkninga reelt vil kunne få bedre livskvalitet av økt materielt forbruk. Skal klimaet på jorda berges, må deres materielle behov dekkes gjennom sterkere omfordeling, ikke samlet vekst i vareproduksjonen.

Veksten i antall ansatte i den offentlige tjenestesektoren har i stor grad bidratt til økt livskvalitet for mange. For eksempel fantes det psykisk utviklingshemma i 1919 også, men ingen aktivitetsledere. Men det er annerledes med veksten i antall ansatte i store deler av den private kommersielle tjenestesektoren. Det at flere arbeider med finanstransaksjoner, salg og markedsføring, bidrar ikke til å dekke flere menneskelige behov, men til å skape mer etterspørsel. Videre vekst i vareproduksjonen avhenger derfor av videre vekst i disse sektorene, men av samme grunn er det nødvendig å skjære kraftig ned på antall ansatte i disse sektorene om vi ønsker å unngå videre forbruksvekst av hensyn til naturens bæreevne.

Det trengs fortsatt flere arbeidstimer for å øke kvaliteten i de offentlige helse- omsorgs- og utdanningstjenestene. Men behovet er ikke så stort at alle som av hensyn til naturens bæreevne bør bli overflødige i det arbeidet de er i nå, vil kunne sysselsettes her. Med mindre vi innfører 6-timersdagen.

Med innføring av generell sekstimersdag vil behovet for arbeidskraft øke kraftig i de offentlige velferdstjenestene. 

Samtidig vil også jordbruk, fiske og industriproduksjon i større grad bli avhengig av å beholde den arbeidskrafta som er der i dag, for å kunne opprettholde produksjonen. Innføring av 6-timersdag kan altså bare gjennomføres gjennom en massiv overføring av arbeidskraft fra privat til offentlig tjenesteyting. 

Det vil kunne stanse en ikke-bærekraftig forbruksvekst, gi hver enkelt mer fritid og muligheter for variert selvrealisering, bidra til økt likestilling og bidra til å fjerne arbeidsløshet og gi langt flere anledning til å gjøre meningsfullt arbeid som betyr noe for andre i arbeidstida. 

Sekstimersdagen er altså en vidundermedisin som løser mange av samfunnets største problemer samtidig. Alle fordelene den gir må derfor framheves langt sterkere av venstresida i tida framover.

Obama bør fratas Fredsprisen!

Alfred Nobels testamente fastslår at Nobels Fredspris skal tildeles personer som arbeider for forbrødring mellom nasjonene, avvikling eller reduksjon av stående hærer og for etablering og promotering av fredskongresser.  

 

Den siste tidas utvikling stiller i så måte prisen til Barack Obama i 2009 i en særegen klasse. Gjennom sin erklærte vilje til å gjennomføre dødbringende bombeangrep mot Syria, uten at USA har blitt angrepet, og uten støtte fra noe vedtak i FNs Sikkerhetsråd, viser Obama at han ikke bare unnlater å fylle kriteriene som Nobels testamente fastsetter. Han bidrar aktivt og direkte til en utvikling i stikk motsatt retning av Nobels visjon. 

Amerikansk bombing vil for det første føre til at mange flere uskyldige menn, kvinner og barn blir drept i bomberegnet. For det andre vil det bidra til at borgerkrigen i Syria trappes opp.

Bombing av Syria vil dessuten være nok et amerikansk bidrag til å undergrave FN-pakten. FN-pakten er gjennom sitt entydige forbud mot all form for militær maktbruk som ikke er i direkte selvforsvar eller autorisert av FNs Sikkerhetsråd, et av de aller viktigste bidragene som har vært gitt til å realisere Alfred Nobels visjon om en fredelig verden. 

Når Obama nå så aktivt arbeider for å påføre det syriske folket flere lidelser, øke motsetningene i og rundt Syria, samt legge grunnlaget for økt opprustning og til å rive ned det folkerettslige vernet mot angrepskrig som ble bygd opp etter andre verdenskrig i form av FN-pakten, bør Nobelkomiteen ta konsekvensen av dette ved å frata Obama fredsprisen!  

HANDS OFF SYRIA!

(Appell på demonstrasjon mot USAs krigsplaner)

Kjære fredsvenner!

Det er med en blanding av sorg og sinne jeg registrerer at USA igjen har bestemt seg for å gå til krig. Det vi er vitne til nå er ikke uventa. Vestens statsledere har så langt godtatt at USA allerede har brutt folkeretten i Syria ved å levere våpen inn til opprørerne. Her er USA i et herlig kompaniskap med de eneveldige monarkiene Saudi-Arabia og Qatar, samt de mer demokratisk innstilte land slik som Frankrike og Storbritannia. Ja, EU, som jo fikk fredsprisen i vinter, var kjappe med å misbruke den, som de jo gjorde da de sa ja til å bringe inn våpen til opprørerne i Syria. 

Rødt vil bringe fredsprisen tilbake til det opprinnelige formålet. Alfred Nobels testamente fastslår at Nobels Fredspris skal tildeles personer som arbeider for forbrødring mellom nasjonene, avvikling eller reduksjon av stående hærer og for etablering og promotering av fredskongresser. Men Obama, som nå utbasunerer at han vil gå til krig mot Syria uten FN-mandat i ryggen, er så langt fra dette formålet som tenkes kan. Vi i Rødt slutter oss derfor til det initiativet som nå er kommet. Vi mener det er på tide å kreve tilbake fredsprisen til Obama. 

Obama og USAs involvering i Syria-konflikten er dyp og den er særdeles hyklersk. Hadde det vært det syriske folk som USA brydde seg om, så kunne de latt være å motarbeide ethvert forsøk som har vært fra FNs side på å få til forhandlinger mellom partene i borgerkrigen. Det fins ingen militær løsning på denne krigen. Det sier også FNs generalsekretær ban Ki Moon, som nå trygler USA om å la være å gå til krig. 

Men verdens største krigerstat behøver ikke lytte til hva verdenssamfunnet sier. Obama behøver heller ikke på demokratisk vis lytte til hva det amerikanske folket vil. Bare 9 prosent av USAs befolkning støtter et militært angrep på Syria. 

Så, kjære Obama. Det er ikke slik at verden lengter etter en ny krig. De millionene som nå er på flukt og de hundretusen som er drept har ikke bedt USA om kryssermissiler. Selv et barn skjønner at skal man lage fred i et borgerkrigsherja land er det ikke bomber landet trenger. Det er forhandlinger med mål om å bringe fred. 

Og hadde USA ønsket å gå i bresjen for en fred  i Syria kunne de presset Syrian National Coalition til forhandlingsbordet. Det har jo nemlig ikke vært Assad som har sagt nei til fredsforhandlinger. Det har vært koalisjonen som står på opprørernes side som har nekta å forhandle gang på gang. 

Samtidig blir vi prenta inn et bilde om at det er en eneste stor tyrann i Syria, som slakter sitt eget folk. Dessverre Obama og vestlig media: vi har hørt historien før. Det nytter ikke å få oss med på disse bibelske mytene lenger. Vi tror på det vi ser. Og akkurat nå ser vi at den største trusselen mot det syriske folk kommer utenfra. Den kommer fra deg, Obama. Du som er villig til å sende kryssermissiler inn og i verste fall utløse en storkrig i Midtøsten. Det er i dag du, Obama, som truer verdensfreden. 

Vi i Rødt  lar oss ikke lure enda en gang av dine og USAs løgner. Vi har lært av Irak. Du og dine etterretningsagenter kan bringe hvilke bevis dere bare vil. Vi vil uansett si nei til avstraffing av enda et land i Midtøsten som ikke bøyer seg for deg og dine venners ønsker. Det er vanlige folk i Syria som vil betale prisen. Og siden du ikke snakker norsk så får jeg si det på det språket du kjenner:  ”HANDS OFF SYRIA!”

Takk for meg!