torsdag 26. mars 2015

Sekstimersdagen – en dynamo for bærekraftig utvikling


(Debattinnlegg i Klassekampen 25. mars)

Olav Randen presenterer 19. mars en argumentasjon mot sekstimersdagen. Han starter imidlertid med å liste opp en rekke premisser vi er enige om: Vi er enige om at det finns en betydelig arbeidskraftreserve i alle som er arbeidsledige i dag, alle som har lavere stilling enn de ønsker og at en god del av de som går på uføretrygd kunne klart å delta i arbeidslivet dersom presset ikke var like hardt som det er i dag. Videre er vi enige om at det finns et stort potensial i arbeidskraftrasjonalisering ved at en rekke yrker i blant annet konsulent-, reklame- og meglerbransjene utfører samfunnsunyttig arbeid som kan fjernes i en mer rasjonelt organisert økonomi. Vi er også enige om at bortfall av reklame og kommersielt skapt konsumpress også gjør det mulig å redusere produksjonen av en rekke varetyper, uten at den opplevde livskvaliteten for folk flest vil bli redusert.

Vi er også enige om at det vil finnes samfunnsområder hvor det vil være nødvendig å øke innsatsen av arbeidskraft i et sosialistisk samfunn. Vi vil trenge å produsere mer av de industrivarene vi vil forbruke selv, og sysselsetting i fiskeri- og landbruk må økes for å kompensere for redusert forbruk av energi.  

Det vi trolig er uenige om, er for det første hvordan totalregnskapet når det gjelder arbeidskraftsbehovet vil se ut i en sosialistisk framtid. Dette er det vanskelig å spå, siden så mange premisser er usikre. Det gjelder både spørsmålet om hvordan teknologien vil se ut, men også spørsmålet om hvordan befolkningas helsetilstand og omsorgsbehov vil være. Det er for eksempel ikke gitt at antallet ansatte i barnehagene trenger å øke i et samfunn hvor sekstimersdagen er fullt ut gjennomført, selv om vi er enige om at voksentettheten i barnehagene bør øke. Med sekstimersdag for de voksne er det også naturlig at det blir sekstimersdag for barna i barnehagene, og det er en betydelig kortere dag enn det mange barnehagebarn har i dag.

Det viktigste med å innføre sekstimersdag er den umiddelbare effekten redusert arbeidskrafttilgang vil ha på økonomien. For dessverre er det ikke sånn at det er redusert energiforbruk og økt arbeidskraftinnsats i fiskeriene som blir resultatet om vi ikke innfører sekstimersdag. Alternativet til sekstimersdag er fortsatt vekst i reklamebransjen, og fortsatt økt konsumpress og konsum. Sekstimersdag vil tvinge gjennom en mer planmessig bruk av arbeidskrafta og dermed også en mer formålsstyrt bruk av naturressurser. Overgang til en mer bærekraftig global arbeidsdeling, med reindustrialisering i land som Norge, vil måtte skje gradvis og parallelt med at u-landene blir rikere, mer teknologisk avanserte og med en større offentlig tjenestesektor. Dette er ikke gjort over natta.

Det vi derimot har veldig dårlig tid på, er å få slutt på den klimafiendtlige forbruksveksten, og umiddelbar innføring av sekstimersdag er vårt beste våpen i den kampen.