onsdag 28. august 2013

Med SV mot kapitalismen?



 (Svarinnlegg til SVs Lars Egeland i dagens Klassekampen)
I et innlegg i Klassekampen, tirsdag 20. august 2013, skriver SVs Lars Egeland at SV er et «antikapitalistisk» og «økososialistisk» parti. Men det stemmer jo dessverre ikke. 

            11. juni 1990 vedtok det daværende Odelstinget på Stortinget Europas mest markedsliberale energilov, med SV sine stemmer. Da Bondevik-regjeringa foreslo nedsalg av statlige aksjer våren 1999, møtte den ikke noe motstand i Stortinget. SVs Øystein Djupedal satt da i finanskomiteen, og slutta seg til «framlegget frå Regjeringa om å selje inntil 9 prosent av aksjane i Statkorn Holding ASA.» Dette bare for å nevne noen politiske hendelser fra 1990-tallet. 

            Men det er også flere nyere vedtak, i Storting og regjering, som viser at Egelands beskrivelse av SV dessverre ikke stemmer. Jeg skal ta for meg noen av dem. 

            I samhandlingsreformen legges det ingen sperrer for at kommunene ikke skal kunne inngå avtaler for kjøpt av helsetjenester fra private. Tvert imot så likestiller lovtektsen offentlige helseforetak og private, inkludert kommersielle, som leverandører til kommunene. Reformen åpner med andre ord opp for økt markedsorienterting og privatisering innen helsevesenet. Og den ble vedtatt med stemmene til SVs stortingsgruppe. SV var videre med på å vedta EUs Direktiv om grensekryssende pasienttjenester - som er enda et politisk vedtak som åpner opp for økt markedsorientering innen helsevesenet.
             
SV forholdt seg også helt i ro da styret i Telenor solgte Telenor Satellite Services, og reagerte heller ikke på at Statoil skilte ut og tok Statoil Fuel and Retail på børs, for så deretter å vedta å selge bensinstasjonskjeden.
            På Stortinget har SV stemt for bruk av tvungen lønnsnemnd ved flere anledninger, etter at de kom i regjering. SV stemte dessuten for innføringa av EUs direktiv for håndheving av offentlige anskaffelser, på tross av at Fagforbundet i sitt høringssvar hadde sagt at direktivet «styrker leverandørenes rettigheter på bekostning av politisk kontroll og demokratisk styring.» 

            I tillegg er det ikke mulig å være et parti som kaller seg «antikapitalistisk» uten å gå imot de store kapitalistiske landenes krigføring for å skaffe seg kontroll over ressursrike områder, slik vi ser i Afghanistan, Libyakrigen og nå sist Mali. Det å være villig til å stille militære styrker til disposisjon for aggressive kapitalistiske stormakters interesser er ikke forenlig med en fredens vei mot sosialisme, og som jo SV tradisjonelt har jobba for.