fredag 31. august 2012

Billig retorikk

Civitas Bård Larsen lar seg forutsigbart nok ikke affisere, verken av at jeg, i Klassekampen, eller Bjørnar Moxnes, i Aftenposten, presiserer utvetydig at Rødt utelukkende søker makt gjennom å overbevise et flertall av norske velgere, og at bruk av voldsmakt utelukkende er aktuelt som forsvar mot en utenlandsk invasjon eller som svar på et kupp mot en demokratisk valgt regjering. 

At kupp mot demokratisk valgte venstreregjeringer har vært og kan være en aktuell strategi for borgerlige krefter, trenger vi dessverre ikke å gå tilbake til Chile i 1973 for å finne eksempel på. Larsen unnlater hendig å svare på min utfordring om å bidra til at den norske høyresida bryter samarbeidet med politiske krefter som sto bak kuppforsøket i Venezuela i 2002.

I stedet fortsetter Larsen å holde seg til sin “guilt by association”-retorikk: For å sitere: “Det vi vet er at alle kommunistiske revolusjoner eller maktovertagelser har ført til enorme lidelser for befolkningen, utarming og økonomisk katastrofe samt selvfølgelige utrenskinger og massedrap per excellence.”

Siden slik retorikk synes å være det eneste språket Larsen forstår, la meg derfor senke meg ned mot hans nivå: Det vi vet er at det var liberale og konservative borgerlige partier som gjennom koalisjonsregjeringer brakte Mussolini og Hitler til makta. Liberale og konservative borgerlige krefter er derfor ansvarlige for at 70 millioner mennesker døde, bare mellom 1939 og 1945, heri inkluderte folkemordet på jøder og rom.

Vi vet også at mange borgerlige i Norge hadde sympati for Hitler og Mussolini. Det gikk så langt at Erna Solbergs lokallag inngikk listeforbund med Vidkun Quislings nazistiske Nasjonal Samling ved stortingsvalget i 1933. Vi snakker altså om Høyre, et parti som ble danna i 1883 for å bevare personlig kongemakt og bekjempe allmenn stemmerett. At dette partiet ikke har lagt seg selv ned i skam for over 100 år siden, er slik sett den politiske skandalen i Norge.

Les Bård Larsens innlegg En annen egen verden hos Civita.

Publisert i Klassekampen 31.08.2012.

onsdag 29. august 2012

Nei til statskupp


Det er selvsagt vanskelig å forklare noe til den som aktivt ikke ønsker å forstå, men overfor andre gir diskusjonen mellom Bjørgulv Braanen og Bård Larsen en mulighet til nok en gang å understreke at sosialistisk revolusjon og statskupp ikke bare er ulike ting men diametrale motsetninger.

En revolusjon defineres som en grunnleggende endring av samfunnsforholdene. Helt bokstavelig betyr det “å snu rundt”. Det sosialister ønsker å snu rundt, er de gjeldende maktforholdene hvor det er en ikke-valgt elite av kapitalister, konserndirektører og byråkrater og jurister i EU-systemet som tar mange av de viktigste beslutningene som gjelder folks liv. Rødt vil snu dette rundt. Vi vil ikke bare begrense denne elitens makt noe. Vi vil fjerne den fullstendig. Vi vil melde Norge helt ut av EØS og slik fjerne enhver makt som EU-byråkratiet har over samfunnsutviklinga i Norge. Vi vil videre at fellesskapet kompensasjonsfritt skal overta alle banker, finansinstitusjoner og store industribedrifter som utgjør maktgrunnlaget for kapitalister og direktører. De arbeidende lagene av folket skal bruke flertallet sitt til å fremme sine interesser, uten hensyn til interessene til dagens ikke-valgte elite. Siden en slik endring vanskelig kan defineres bare som en reform, blir det riktig å si at vi er et revolusjonært sosialistisk parti.

Rødt vil arbeide innenfor det politiske demokratiet vi har i dag for å overbevise et flertall om at demokratiet bør utvides til også å omfatte økonomien og dermed de spørsmålene som betyr mest i de fleste menneskers liv. Så lenge vi ikke lykkes med å overbevise et flertall om å ta makta fra EU-byråkrater, kapitalister og konserndirektører, vil det selvsagt heller ikke bli noen revolusjon.

I motsetning til alle partiene på dagens Storting, som alle har støttet bruk av norsk militærmakt for å fremme regimeendring i andre land, holder Rødt seg til Folkeretten og forsvarer bruk av vold utelukkende i selvforsvar. Det gjelder om Norge skulle bli utsatt for forsøk på invasjon fra andre land, slik vi ble i 1940. Det gjelder også om en demokratisk valgt regjering skulle bli utsatt for forsøk på kupp, uansett om dette skulle bli organisert av innenlandske eller utenlandske krefter.

Bård Larsen kan bidra til å legge enhver diskusjon om bruk av vold innenfor det norske politiske systemet død ved å erklære at i tilfellet det blir et sosialistisk flertall på Stortinget som vil iverksette overdragelse av kapitalistenes eiendommer til fellesskapet, vil han avvise enhver bruk av utenomparlamentariske midler for å omstyrte et slikt flertall. Hvis Larsen samtidig kunne overbevise sine meningsfeller på den norske høyresida om å bryte all kontakt med politiske krefter i Venezuela og andre land i Latin-Amerika som i nyere tid har forsøkt å bruke antidemokratiske virkemidler mot folkevalgte venstreregjeringer, ville det styrke troverdigheten i et slikt utsagn.
Publisert i Klassekampen 29.08.2012.

fredag 24. august 2012

Når hallikene kommer til byen

Det er duket for den årlige "Sexhibition" og NM i stripping til helga. Det er lær, skinn, glamour og duft av penger og den herskende versjon av mannlige seksualitet. 

Invitasjonen ligger i luften og det er vel bare surmaga feminister som lar være å feire. Kvinner skal da feire friheten som ligger i det å åle seg rundt en strippestang (for det er da kunst, ikke sant? Eller var det kan hende snart en OL-øvelse for kvinner?) mens menn av mer eller mindre ynkelig slag står siklende og halvfulle rundt.

Det skal inviteres. Og Sexhibition er velkommen. Denne gangen hos Rockefeller. Der hvor det arrangeres konserter, iblant  også for ungdom under 18. Det stedet vi forbinder med ja, kule konserter; ikke sant? Men eierne av Rockefeller tjener jo sjølsagt gode penger på å leie ut sine lokaler. Pene penger er det ikke. Men skal eierne bry seg om det? Hva så med de ansatte? Er det ålreit å jobbe i baren på Rockefeller blant denne blandinga av halliker og strippere? Arbeidsmiljøloven gjelder; eller hva?

Men de fleste blåser. Ja, hva kan dette være for farlig da? Det florerer da med porno på nett og dagens ungdom er herda på slikt.

Ja, nettopp. De unge i dag er herda, gjennom massiv bombardering, for slikt. Dessverre. Det å selge pornofiserte damer gjennom film, nyhetsartikler, reklame, er bra yrkesvei for fremadstormende menn i film- og medieverdenen.  "When pimps come to town", er det ikke mange som slenger døra i trynet på dem. For vi lever da i et liberalt samfunn, ikke sant? Vi skal da ikke forby alt vi ikke liker. For eksempel det at unge jenter rekrutteres til en porno- og prostitusjonsindustri. For eksempel ved at deres foreldregenerasjon sitter og gjesper over at halliker tjener penger på damers underliv.

For det rekrutteres spenningssøkende unge jenter til dette. Ja, noen, absolutt ikke de fleste, går også frivillig inn i porno- og prostitusjonsindustrien. Sjølsagt påvirka av den tafatte holdninga om at "alt er greit", "gjør hva du vil". Ikke alle greier like frivillig å komme seg ut. Det er for eksempel ikke lett å kvitte seg med et alkoholproblem som oppstår ved at stripperne skal drikke sammen med kundene. Prøvd å kjøpe en flaske sjampis på en strippebule, kanskje? Prisene i baren er skrudd skyhøyt opp, for at mannen som skal se damene kle av seg, må drikke for å kunne oppholde seg der. Og det å ta seg en drink  eller to i godt selskap skader ikke han. Men stripperne som blir tvunget til å drikke sammen med kundene hver bidige kveld utvikler raskt et alkoholproblem. Kan hende ikke så glamorøst allikevel?

Men hvem forteller den oppvoksende generasjon unge jenter dette? Gi meg de forbanna mødrene som ikke orker mer av den pornofiserte virkeligheten som deres barn blir sosialisert inn i! Gi meg de utålmodige som ikke gidder å la en patriarkalsk mannskultur få leve i beste velgående under vignetten "liberal" og argumentet om at "vi kan da ikke forby alt vi ikke liker"".

Jo, det kan vi. Vi kan stenge ned strippeklubbene i dette landet. En enkel lovtekst som gir damene som jobber der den samme arbeidsmiljøloven som du og jeg har på vår arbeidsplass kan fikse biffen. Vi kan også kalle det sexkjøp når en mann kjøper seg en seksuell tjeneste. Vi kan faktisk ta fra hallikene et territorie. Vi kan faktisk gjøre det stadig vanskeligere for dem å tjene penger på å selge våre damer.

For hva foregår på en strippeklubb? Det høres relativt uskyldig ut: unge jenter kler av seg mens de danser rundt en strippestang. Kåte menn sitter og ser på. Det er sjølsagt ekte jenter, noens døtre, noens mødre, noens søstre. Men mange av dem er fra Øst-Europa, så det er kan hende ikke så farlig? Du vet, fattigdom... Ja, det er da nesten for u-hjelp å regne, ikke sant. Damene tjener jo litt mer vet du, når en norsk mann betaler for, la si en "privatdans" .

Det foregår slik: en mann peker ut den stripperen han ønsker seg inn på et eget rom. Her skal dama gjør et strippenummer: kle av seg. Men kunden får i tillegg lov til å få dama helt innpå seg. Han skal ha på seg tøyet, men hun gnikker seg mot fanget hans til det går. En semantisk diskusjon om dette er sexkjøp. De som sitter på Stortinget og lager landets lover burde i alle fall være klar over hva som skjer utenfor Stortingskorridorene. De burde sette seg inn i hva denne bransjen driver med av salg av damer, forbruk av damer. Og de bør spørre seg: er det snart på tide å leite seg fram til lovteksten som kan stenge disse stedene hvor menn fritt kjøper seg damer? 

Lille Island har klart å stenge strippeklubbene sine. Kan hende det fins noen surmaga Stortingspolitikere som tør å ta i dette her til lands også?

Publisert i VG 24.08.2012.