Autoritære tendenser

(Motinnlegg til Bård Larsen i dagens Klassekampen)

Civitas Bård Larsen skriver i sin kronikk 21.2 at Klassekampen “gjentar feil ifra i går” i en artikkel om høyreopposisjonens demonstrasjoner i Venezuela 18.2., “hvor rapportene fra demonstrasjonene fremstilles som propagandakrig, drevet av borgerskap og fascisme”. 

Larsen er ikke særlig presis i forhold til hva som skaper inntrykket av propagandakrig, men han sikter kanskje til faktaopplysningene om at høyreopposisjonen har brukt bilder fra politivold i andre land til å anklage og demonisere regjeringa? Skal vi tolke Larsen dit hen at en liberal presse bør holde seg unna å avsløre den slags opplysninger ettersom det kan sette liberale krefter i vanry?

 

Klassekampen burde kanskje heller ikke skrevet om at demonstrasjonene har sitt feste i de mest velstående bydelene og unnlatt å nevne myndighetenes omtale av de som organiserer de voldelige gateprotestene som fascister. For det at høyreorienterte grupper organiserer voldelige gatedemonstrasjoner med krav om at en demokratisk valgt venstreorientert president må gå av umiddelbart, har vel ingenting med fascisme å gjøre? Eller?

Larsen nevner framveksten av regjeringsvennlige “sosialistiske militser” i de fattige boligområdene som et bevis på Venezuelas autoritære utvikling. Det han “glemmer” å nevne, er at framveksten av disse selvforsvarsgruppene har sin bakgrunn i militærkuppet for 12 år siden, som i tre dager lyktes med å erstatte den folkevalgte venstreorienterte presidenten Hugo Chavez med Pedro Carmona, lederen for NHOs venezuelanske søsterorganisasjon. For Larsen og NHO-finansierte Civita, er det ikke autoritært å organisere voldelige demonstrasjoner for å styrte en lovlig og demokratisk valgt venstreregjering. Det som er autoritært, er å organisere seg for å kunne forsvare en slik regjering.

Bildet av den venezuelanske høyreopposisjonens voldelige gatedemonstrasjoner, har sitt speilbilde i Thailand, hvor overklassens gulskjorter nekter å oppgi sine blokader i hovedstaden før den folkevalgte regjeringa blir avsatt. Vi ser en parallell også i Ukraina. Der har hele Vestens politiske etablissement heiet fram gatedemonstrasjonene, også når væpna demonstranter har forsøkt å storme regjeringsbygg, mens de vaier med rødsvarte nazikollaboratørflagg fra andre verdenskrig. 

I tre verdensdeler parallelt ser vi altså en høyreside som er villige til å bruke voldelige gatedemonstrasjoner for å styrte konstitusjonelt og demokratisk valgte regjeringer. Men Larsen og Civita bekymrer seg ikke for dette. Det som bekymrer Civita, er at noen våger å forsvare demokratisk valgte regjeringer som ikke fører tilstrekkelig markedsliberal eller tilstrekkelig provestlig politikk.

Marielle Leraand, nestleder i Rødt