Betalt overgrep

(Svarinnlegg til Ragnar Næss i dagens Klassekampen)

Næss skriver i Klassekampen 23.nov: «Jeg på min side synes det er synd om to flotte damer mister lysten på sex fordi det finnes så mye pornografi i samfunnet og fordi det finnes en del kvinner som selger seksuelle tjenester». Vi finner oss ikke i å bli tiltalt som «to flotte damer». Men dersom dette er hans tiltaleform til kvinner han diskuterer med, så aner vi nivået han drar dette ned på.

Og ja, vi mener at det er et større folkehelseproblem med offentlig trakassering av kvinner i alle aldre i et stadig mer pornofisert samfunn, enn at noen menn ikke får (nok) sex. 

Å kjøpe sex er et betalt overgrep. Du kan jo lese beskrivelsen av hva det vil si å være prostituert, i boka «Paid for» av Rachel Moran. Hun forteller om hvordan det at det å kjøpe sex ikke er forbudt i Irland førte henne, i en desperat situasjon – som jo potensielt alle kvinner kan komme i en gang i løpet av livet – inn i praktisk talt et syv år langt krenkelsesmareritt som prostituert. Hun beskriver det å kjøpe sex som å «kjøpe samtykke for krenkelser og overgrep».

I Irland samler det seg nå mange tidligere prostituerte i en stor bevegelse for å få innført sexkjøpslov, og de ser til Norge, Sverige og Island. Hvorfor tror du kvinner som sjøl har vært prostituerte ønsker en slik lov, Næss? Hvilke minner tror du sitter i hodene deres? Hva tror du egentlig det innebærer å måtte seksuelt tilfredsstille en hver mann som kommer inn døra?

Det kan aldri bli noen del av et offentlig helsetjenestetilbud å tilfredsstille funksjonshemma - ei heller de som ikke får nok sex av kona. Dersom man ser på mangel på sex som et folkehelseproblem, og siden det er kvinner som – ifølge Næss – har minst lyst på sex, så burde jo konsekvensen være at kvinner var de som fikk et ord med i laget i hva det er som mangler for dem – i parforholdet – i kjønnsrollene – i de større mekanismene som slår ut i samfunnet. For hvem sier at kvinner ikke ønsker mer sex dersom det skjer på deres egne premisser?