Politisk TV-reklame og demokrati

(Noen tanker jeg gjorde meg i forkant av debatt på Dagsnytt18 i dag mot Høyres Olemic Thommessen)

Det å åpne for politisk TV-reklame er det samme som å endre spillereglene i demokratiet bort fra vanlige folk med vanlige inntekter, i favør av rike selskaper og enkeltpersoner. Det er derfor helt forståelig at Høyre, partiet for de rike spekulanter og selskaper som ønsker å få fingrene dypere inn i statskassa, kjemper for dette.

TV-reklame er et mye kraftigere og mer direkte virkemiddel inn mot velgerne enn andre former for reklame som er tillatt i dag. I land som tillater TV-reklame, dreies størstedelen av valgkampen inn mot å finne pengesterke givere som kan gi partiet mest mulig muskler inn i kampen om de mest lukrative reklameinnslagene på de mest sette programmene. USA er TV-reklamens land, mens Norge er blant landene som har minst rom for TV-reklame. Det er ingen tvil om at Norge har et mye mer aktivt og deltakende demokrati enn USA. Rødt vil bevare det norske demokratiet i stedet for å amerikanisere både demokratiet og økonomien, slik Høyre vil, uten å våge å si direkte.

I land med omfattende politisk TV-reklame, korrumperes det politiske systemet. Partiene blir så avhengige av støtten fra pengesterke givere, at disse i praksis kan diktere politikken de folkevalgte fører. Dette ser vi veldig tydelig i USA. Finansnæringa er den viktigste giveren til begge de store partiene, og det er derfor ingen tilfeldighet at USA vedtok en redningspakke for bankene som berga aksjonærene og direktørene og deres gullpensjoner på bekostning av skattebetalerne. Da Norge hadde en tilsvarende finanskrise tidlig på 1990-tallet, berga staten vanlige folks innskuddskontoer og sørga for videre drift i bankene, men aksjærenes eierandeler ble nulla ut da bankene var de facto konkurs. Noe tilsvarende ville neppe vært mulig om Norge hadde hatt fritt fram for politisk TV-reklame på lik linje med USA. Det er liten tvil om at finansbransjen vil være blant de første som vil benytte seg av en slik mulighet til å fremme sin agenda politisk også i Norge.

Åpning for TV-reklame vil være negativt for næringsutviklinga i Norge fordi det vil dreie kapital som kunne vært investert i utvikling av ny miljøvennlig teknologi og nye produkter som verden trenger, i stedet vil bli investert i virksomheter som forsøker å melke skattepenger, for eksempel private skoler og helseforetak. Virksomhetene knytta til NHO Service vil være blant de første til å kaste seg over mulighetene politisk TV-reklame gir til å gi en villedende framstillinga av konkurranseutsetting og profitt på velferdstjenester til å fremme sine egne forretningsinteresser, på bekostning av offentlig velferd. Når slike virksomheter blir lønnsomme på grunn av de rammebetingelsene reklamebetalte politikere vil gi dem, vil mer av kapitalen gå inn i slike virksomheter og mindre inn i å utvikle et framtidsretta næringsliv i Norge.