(Svarinnlegg i Dagens Næringsliv)
Kjetil Wiedswang skriver fredag 15. august at “Rødt [...]
for tiden kjøper det som kommer fra propagandamaskineriet i Moskva”. Wiedswangs
påstand er ganske typisk for den faktavegrende usakligheten som preger deler av
kommentariatet. Wiedswang gir naturligvis ikke noe eksempel på hvordan vi i
Rødt skal ha kjøpt Moskvas propaganda, for en slik eksemplifisering ville
avslørt for leserne at påstanden er uten noen form for substans.
Rødts “forbrytelse” er at vi har pekt på at Russland ikke er
den eneste skurken i spillet som har drept flere tusen ukrainere, og brakt
hundretusenvis på flukt. EU har også vært en aktiv aktør. Allerede i desember
2013 deltok EUs utenriksansvarlige på en av opposisjonens demonstrasjoner og
oppfordret demonstrantene til å fortsette kampen, uten forbehold. Det skjedde
få dager etter at de voldelige nazivennlige kreftene blant demonstrantene hadde
utfordret politiet i gatekamper som også sendte et stort antall politifolk på
sykehus. Slik bidro EU allerede fra første stund til å trappe opp en politisk
konflikt som til slutt har kulminert i en blodig borgerkrig.
Siden fakta her ikke er på Wiedswangs side, velger han ikke
å gå inn i noen saklig diskusjon rundt hvilken rolle EU konkret spilte under
opptrappinga av konflikten. I stedet velger han usaklig stempling som strategi,
ved å framstille det som at det å stille kritiske spørsmål ved “fredsskaperen”
EUs rolle i Ukraina, er ensbetydende med å promotere russisk propaganda. At
Rødt også konsekvent har fordømt Russlands bidrag til å trappe opp konflikten,
passer ikke inn i dette bildet, så derfor forties det. De av Wiedswangs lesere
som ikke har lest eller hørt det Rødt faktisk har skrevet og sagt om
konflikten, blir presentert for et helt feilaktig bilde av hva Rødt står
for. Overraskende er det ikke. Vi har
aldri mistenkt Wiedswang for å være særlig tynget av presseetisk moral i sin
iver etter å drive propaganda for EU og sverte EU-kritikere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar