Civitas demokratiforståelse

 (svarinnlegg til Civitas Bård Larsen i dagens Klassekampen)

Civitas Bård Larsen skriver 27.2 at jeg i mitt innlegg 25.2 “slår et slag for verdens autokrater”. For å forstå dette utsagnet, må vi være klar over at Civita opererer med en egen definisjon av begrepet autokrat, som avviker sterkt fra den tradisjonelle. 

Den vanlige definisjonen er at en autokrat er en person som har eneveldig makt, uavhengig av tilslutning fra folket i valg. Den politiske høyresiden, som Civita er en del av, har fått navnet sitt fra de som forsvarte autokrati under den franske revolusjonen. Vi har autokrater ved makta også i dag, for eksempel i Saudi-Arabia og Qatar. Dette er land som får våpen fra Norges NATO-allierte for å undertrykke og myrde både egen og andre lands befolkning. I motsetning til Civita, krever Rødt slutt på alt militært samarbeid mellom Norge og land som gir våpen til slike brutale autokratier. 

De landene som Civita kaller autokratiske, er i motsetning til de klassiske autokratiene land hvor både presidenten og nasjonalforsamlinga er valgt av folket i valg som i følge internasjonale valgobservatører har vært frie og rettferdige. I Venezuela gir Civita derfor full politisk og moralsk støtte til at de som tapte valget ett år etter kan gå i gang med voldelige gatedemonstrasjoner under slagordet “Exit”, altså et utilslørt krav om at den folkevalgte presidenten skal gå av. At lederen for disse voldelige opptøyene, Leopold Lopez, også var personlig involvert i militærkuppet som for 12 år siden avsatte den folkevalgte presidenten i tre dager, avfeies av Civita som “billig retorikk”.

I Ukraina hevder Larsen at de som har tatt over makta ønsker “en pluralistisk og demokratisk samfunnsorden”. “Pluralismen” har kommet til uttrykk gjennom å reversere språkloven som tillater bruk av russisk i områder av landet med stor russisktalende befolkning, mens den nye “demokratiske samfunnsorden” illustreres av nazikollaboratørflaggene og de hakekorslignende symbolene som militsen til Høyresektoren bruker når de patruljerer i Kievs gater.

Den nye regjeringa er dominert av Høyres søsterparti, “Fedreland”, partiet til korrupsjonsdømte Julia Timosjenko, men visestatsministeren og flere andre regjeringsmedlemmer kommer fra det nazivennlige partiet Svoboda. Sammen har de nåværende regjeringspartiene lenge hatt flertall i regionsforsamlingene i Vest-Ukraina. Der har de brukt makta si til lokalt å forby all aktivitet fra det som nå er opposisjonen; Kommunistpartiet og Regionpartiet. 

Rødt har aldri støtta det kapitalistvennlige og korrupte regimet til Viktor Janukovitsj. Hadde vi levd i Ukraina, ville vi deltatt i demonstrasjoner mot presidenten og regjeringa, men aldri sammen med nazister. For Rødt er de demokratiske spillereglene såpass grunnleggende at vi ikke hadde deltatt i noe voldelig forsøk på å styrte en regjering som kan stemmes ut i valg. Det er skremmende å se at viktige deler av norsk høyreside ikke deler en slik grunnleggende demokratiforståelse.

Marielle Leraand, nestleder i Rødt   

Autoritære tendenser

(Motinnlegg til Bård Larsen i dagens Klassekampen)

Civitas Bård Larsen skriver i sin kronikk 21.2 at Klassekampen “gjentar feil ifra i går” i en artikkel om høyreopposisjonens demonstrasjoner i Venezuela 18.2., “hvor rapportene fra demonstrasjonene fremstilles som propagandakrig, drevet av borgerskap og fascisme”. 

Larsen er ikke særlig presis i forhold til hva som skaper inntrykket av propagandakrig, men han sikter kanskje til faktaopplysningene om at høyreopposisjonen har brukt bilder fra politivold i andre land til å anklage og demonisere regjeringa? Skal vi tolke Larsen dit hen at en liberal presse bør holde seg unna å avsløre den slags opplysninger ettersom det kan sette liberale krefter i vanry?

 

Klassekampen burde kanskje heller ikke skrevet om at demonstrasjonene har sitt feste i de mest velstående bydelene og unnlatt å nevne myndighetenes omtale av de som organiserer de voldelige gateprotestene som fascister. For det at høyreorienterte grupper organiserer voldelige gatedemonstrasjoner med krav om at en demokratisk valgt venstreorientert president må gå av umiddelbart, har vel ingenting med fascisme å gjøre? Eller?

Larsen nevner framveksten av regjeringsvennlige “sosialistiske militser” i de fattige boligområdene som et bevis på Venezuelas autoritære utvikling. Det han “glemmer” å nevne, er at framveksten av disse selvforsvarsgruppene har sin bakgrunn i militærkuppet for 12 år siden, som i tre dager lyktes med å erstatte den folkevalgte venstreorienterte presidenten Hugo Chavez med Pedro Carmona, lederen for NHOs venezuelanske søsterorganisasjon. For Larsen og NHO-finansierte Civita, er det ikke autoritært å organisere voldelige demonstrasjoner for å styrte en lovlig og demokratisk valgt venstreregjering. Det som er autoritært, er å organisere seg for å kunne forsvare en slik regjering.

Bildet av den venezuelanske høyreopposisjonens voldelige gatedemonstrasjoner, har sitt speilbilde i Thailand, hvor overklassens gulskjorter nekter å oppgi sine blokader i hovedstaden før den folkevalgte regjeringa blir avsatt. Vi ser en parallell også i Ukraina. Der har hele Vestens politiske etablissement heiet fram gatedemonstrasjonene, også når væpna demonstranter har forsøkt å storme regjeringsbygg, mens de vaier med rødsvarte nazikollaboratørflagg fra andre verdenskrig. 

I tre verdensdeler parallelt ser vi altså en høyreside som er villige til å bruke voldelige gatedemonstrasjoner for å styrte konstitusjonelt og demokratisk valgte regjeringer. Men Larsen og Civita bekymrer seg ikke for dette. Det som bekymrer Civita, er at noen våger å forsvare demokratisk valgte regjeringer som ikke fører tilstrekkelig markedsliberal eller tilstrekkelig provestlig politikk.

Marielle Leraand, nestleder i Rødt