Rødt er grønnest

(Svar til MDG i dagens Klassekampen)

Hanna Marcussen og Knut Qvigstad fra Miljøpartiet De Grønne svarer 24.7 på vår kritikk av karaktersettinga på partiene fra Klimavalg 2013. De har rett i at vi ikke har finlest MDGs program, og vår klage på karakteren var da heller ikke i utgangspunktet rettet mot MDG. Det vi har kritisert, er, for det første, mangel på samsvar mellom karakter og begrunnelse fra juryen knyttet til de ulike kriteriene som er anvendt. For det andre handler kritikken om at tre sentrale aspekter ved kampen for klimaet har blitt utelatt fra vurderingene. 

Marcussen og Qvigstad kommenterer ikke vår påpekning av at kampen for fred burde vært med fordi krigsødeleggelser og opprustning bidrar stort til økte globale klimautslipp. Kanskje har det sammenheng med at MDG nylig har vedtatt å bli for fortsatt norsk medlemskap i angrepsalliansen NATO. Som parti gikk MDG heller ikke imot norsk deltakelse i den folkerettsstridige bombinga av Libya i 2011. 

Slik vi leser Marcussen og Qvigstad, er de derimot enige i at kamp for arbeidstidsreduksjon og utjevning av klasseforskjeller er helt sentrale klimatiltak.  Vi håper det betyr at de også støtter vårt krav om at dette må tas med neste gang partienes klimapolitikk blir evaluert av Klimavalgalliansen. 

Så lenge det finnes en rik overklasse, vil knappe ressurser bli sløst bort på unødvendig luksus for denne overklassen. Samtidig er en kapitalistisk markedsøkonomi helt avhengig av en kapitalistklasse med uendelig mye mer rikdom enn folk flest for å framskaffe kapital til investeringer i ny teknologi. Skal vi få bukt med overklassens klimaødeleggende sløseri, må vi derfor samtidig gå over til et samfunn hvor det er fellesskapet og ikke rike enkeltpersoner som eier og driver bedriftene. 

En overgang til en demokratisk behovsstyrt økonomi er nødvendig også for å få til en global omlegging til miljøvennlig teknologi. Kapitalistisk markedsøkonomi forutsetter at ny kunnskap må holdes mest mulig skjult og anvendelsen begrenses, for å kunne gi profitt for bedriften som har utviklet teknologien. For fattige mennesker betyr det at de ikke får bruke de beste og mest livreddende medisinene, men i beste fall dårligere kopimedisiner. Dette koster hundretusenvis av liv hvert år. For kampen for klimaet betyr det at produksjonsteknikker som kunne spart store ressurser eller utslipp blir holdt utilgjengelige for de fleste.

Skal vi redde klimaet på kloden nytter det ikke å late som om det går an å hestehandle fram en bedre miljøpolitikk ved å kile en stortingsrepresentant inn mellom to politiske blokker som begge står for en markedsorientert politikk. Løsninga er å bygge folkelig motstand til venstre, mot den miljøødeleggende kapitalistiske markedslogikken som de såkalt rødgrønne i praksis har stått for, og som de borgerlige partiene bare vil forsterke ytterligere.   

Rødt best for klimaet

 (Svar til Klyve i Klimavalg 2013, i Klassekampen i dag)

Kristoffer Klyve svarer 18.7. på vegne av Klimavalg 2013 på vår kronikk 17.7 som inneholdt en klage på klimakarakteren som Rødt ble tildelt. Klyve forsvarer karaktergivinga med at Rødt ble vurdert som et godt klimaparti og at det viktige med rangeringa har vært å synliggjøre for velgerne at det er de tre store, Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, som er dårligst for klimaet. Vi frykter imidlertid at karakterutdelinga fra Klimavalg 2013 først og fremst har betydning for de velgerne som allerede er klimabevisste. Og for disse velgerne får ingen god veiledning når Rødt, som har den mest konkrete, helhetlige og offensive klimapolitikken, kun havner på delt fjerdeplass.

Klyve erkjenner at rangeringa “mellom miljøpartiene” kunne blitt annerledes om andre kriterier var blitt valgt. Men problemet er også “skjulte kriterier” som synes å ha ligget under for juryen når den har gitt bedre uttelling for symbolforslag og små og forsiktige tiltak enn radikale samfunnsendringer for å omstrukturere Norge til en bærekraftig økonomi. Det er illustrerende at Klimavalg 2013 mener at Miljøpartiet De Grønne fortjener en sekser på internasjonalt klimaarbeid når de går inn for å bruke en ikke konkretisert del av oljefondet til klimatiltak i fattige land, mens Rødt avspises med en femmer for å gå inn for å bruke hele oljefondet til investeringer i klimavennlig teknologi, og for å la fattige land få tilgang til den beste miljøteknologien fra industrialiserte land gratis.

Samtidig gir Klimavalg 2013 ved sitt valg og bortvalg av kriterier et bilde av at et parti kan være et utmerka klimaparti, selv om det går inn for en politikk som vil gi økte klasseforskjeller og lengre arbeidsdager for arbeidsfolk. Klimavalg 2013 gir dermed støtte til partier som Venstre og Miljøpartiet De Grønne, som hevder at miljøkamp er noe som er helt separat fra høyre-venstre-aksen og kampen for sosial rettferdighet, på tross av at klasseforskjeller er selve motoren i forbruksøkonomien.  Det gir også et bilde av at et parti kan være utmerka for klimaet selv om partiet aktivt støtter folkerettsstridige NATO-kriger og sønderbombing av hele byer i andre land, på tross av at krigsødeleggelser og offensiv bruk av militærmakt, i tillegg til den direkte lidelsen dette medfører, også medfører enorme ekstra klimautslipp. I sum fører dette til at det Klimavalg 2013 ender med presentere, ikke blir noen god veiledning for klimabevisste velgere. 

At partiene som også ønsker å åpne Lofoten for oljeleting har en katastrofal klimapolitikk, visste alle klimabevisste velgere fra før. 

Klage på klimakarakteren

(Kronikk på trykk i dagens Klassekampen)

Rødt verdsetter at Framtiden i Våre Hender i spissen for Klimavalg 2013-alliansen har vurdert partiene i forhold til hvordan de håndterer vår tids største trussel; menneskeskapte utslipp av klimagasser og global oppvarming. Vi mener imidlertid at vurderinga av partiene har hatt vesentlige svakheter. For det første mangler det samsvar mellom begrunnelser og tallkarakterer. For det andre mangler evalueringa noen helt sentrale aspekter ved politikken mot global oppvarming. Vi vil derfor be om at Klimavalgalliansen tar opp til ny vurdering karakteren som er satt på Rødt og tar inn arbeid for fred, utjevning og arbeidstidsreduksjon som sentrale vurderingskriterier neste gang partiene skal karaktersettes. 

Slik beskriver juryen Rødts politikk på det første av de fem konkrete kriterier klimavalgalliansen har lagt til grunn når de har vurdert partiene: “Rødt har ambisiøse kuttmål. De vil redusere Norges klimagassutslipp i tråd med FNs anbefalinger. Det tilsvarer mellom 25-40 % kutt i forhold til 1990 innen 2020.” Innholdsmessig er dette vel så konkret og offensivt som det partiene som har fått seksere; Miljøpartiet De Grønne, SV og Venstre. Likevel får Rødt bare 5- på dette kriteriet. Dette begrunnes med at disse målene, som er eksplisitt formulert i en rekke andre av Rødts politiske dokumenter, ikke konkretiseres i arbeidsprogrammet. Det blir ikke god klimaveiledning av å prioritere semantikk framfor reell politikk, slik det har skjedd i forhold til dette kriteriet. 

Miljøpartiet De Grønne er her det eneste partiet som under kriteriet "Tar det historiske ansvaret på alvor" har fått en sekser, med følgende politikk: “målrette en del av investeringene i oljefondet til forskning og investering innen energi, infrastruktur, klimatilpasning i de fattigste og mest klimasårbare delene av verden”.  Dette i motsetning til Rødt som får en femmer på å mene at Oljefondet skal brukes aktivt til miljøvennlig næringsutvikling internasjonalt, og norsk teknologi for fornybar energi skal gjøres kostnadsfritt tilgjengelig for på denne måten å bidra til klimatiltak i sør.”

Mens Rødt legger til grunn at hele oljefondet skal brukes til klimavennlig utvikling, vil Miljøpartiet De Grønne nøye seg med “en del”. Hvor mye de fortsatt vil investere i den internasjonale spekulasjons- og forbruksøkonomien, presiseres ikke. De Grønne har heller ikke formulert at de fattige landene skal få kostnadsfri tilgang til vår beste miljøteknologi, slik Rødt har. 

Når det gjelder vurderingspunktet "Skaper grønne arbeidsplasser og ny næringsutvikling" er dette for Rødt selve nøkkelen til utvikling av et bærekraftig samfunn.

Likevel avspises vi med nok en femmer, mens juryens tre favorittpartier får hver sin sekser for politisk innhold som går vesentlig mindre radikalt til verks med tiltak for omlegging til en grønn økonomi.

Det eneste partiet som får sekser under punktet "Norsk oljeindustri", er MDG. Grunnen må være MDGs punkt om at hele den norske oljenæringen skal være avvikla om 20 år. I et globalt perspektiv er det imidlertid ikke god klimapolitikk. Selv om vi må bort fra olje som brensel, vil vi fortsatt ha behov for noe olje som råvare i produksjon av blant annet plast og asfalt. Den mest klimavennlige måten å få tak i denne oljen, er å la oljebrønner som allerede er satt i produksjon gå til de er tomme. 

"Folket en viktig del av løsningen heter neste kriterie."Igjen får Rødt en femmer. Det som trekker oss ned er at vi “ønsker i liten grad å bruke skatte- og avgiftssystemet til å skape forbruks- og atferdsendring. Isteden vil partiet fjerne merverdiavgiften på husholdningsvarer generelt.” Dette er det eneste punktet hvor det er mulig å forstå begrunnelsen, ut fra klimaalliansens egne valg av kriterier. Men et av problemene med disse er at politikk for økonomisk utjevning ikke er vurdert. De fleste avgifter er regressive, og bidrar dermed til å øke forskjellene i samfunnet.

Et viktig ankepunkt mot FiVH sin vurdering er kriteriene de ikke har tatt med i karaktersettinga. Et av de som burde være vurdert er "økonomisk utjevning". Det å ha en rik overklasse betyr at noen vil kunne leve et luksusliv som forbruker energi og andre ressurser som ikke kan brukes til å dekke nødvendige behov for resten av verdens befolkning.  Overklassen setter også, ved sitt forbruk, en standard for hva som er sosialt forventet forbruk som andre vil søke å strekke seg mot, noe som er sterkt medvirkende til å drive forbruksspiralen. Det å ha en radikal politikk for omfordeling fra de rikeste, slik Rødt har, burde derfor også gjøre til et sentralt kriterium i vurderingen av partienes klimavennlighet. Et annet viktig kriterie som burde bli tatt med er "arbeidstidsreduksjon". 

Redusert forbruk av fossile energikilder forutsetter at utviklinga i retning av stadig økt forbruk av materielle goder erstattes av andre goder. Det mest miljø og klimavennlige godet er fritid. Det å ha en aktiv politikk for reduksjon av arbeidstid, slik Rødt har med vårt krav om sekstimersdag, er  også et helt sentralt klimatiltak som burde blitt vurdert.

Et tredje kriterie er "fredspolitikk". Krig og opprustning representerer både en direkte trussel mot enkeltmenneskers liv og en eksistensiell trussel mot menneskeheten. Alt som blir ødelagt i krig må bygges opp igjen, og denne gjenoppbygginga krever materielle ressurser som forårsaker store utslipp av klimagasser. For det andre er alle ledd i det militærindustrielle komplekset, fra utvinning av metaller til og anvendelsen av tanks, kampfly og krigsskip i trening, ekstremt energikrevende. Det å ha en politikk for å skape en verden uten krig og med redusert militært forbruk er derfor helt sentralt som del av politikken mot global oppvarming, og burde vært evaluert.  Helt sentralt for kampen mot krig, er  i hvilken grad partiene vil bidra til respekt for FN-pakten som setter et absolutt forbud mot angrepskriger. Libyakrigen viste oss at Rødt nå er det eneste partiet i dette landet som konsekvent forsvarer Folkeretten.

Appell "Mot overvåkning"

4. juli er USAs nasjonaldag. Den er basert på da USA fikk underskrevet uavhengighetserklæringen av Kongeriket Storbritannia (1707–1800) den 4. juli 1776.

Det må være med en viss emmen smak i munnen at norske og europeiske myndigheter gratulerer USA med dagen.

Edward Joseph Snowden, en amerikansk IT-tekniker, som jobbet i Booz Allen Hamilton og var utplassert i National Security Agency da han for en måned siden lekket graderte opplysninger om det amerikanske etterretningsprogrammet PRISM til The Guardian og The Washington Post.

USA har blant annet avlyttet EUs ambassader og kontorer både i New York og Brussel. Det kan sies mye om EU-toppene. Men Martin Schulz, Manuel Barroso og Lady Ashton planlegger neppe terrorangrep eller statskupp i USA.
Ifølge Der Spiegel blir 20 millioner tyske telefonsamtaler overvåket fra USA på en helt alminnelig dag. Og vi kan jo spekulere i hvor mange telefonsamtaler USA følger med på hver dag her Norge.
Snowden har spilt russisk rullett med sin egen framtid ved å tørre å vise fram hva USA utsetter vanlige folk for. USA gjør hva de vil. Ingen regjeringer reagerer med sanksjoner av noe slag på at deres egne innbyggere har blitt overvåka, og ingen vil gi Snowden beskyttelse og politisk asyl. I stedet stiller de seg til disposisjon som USAs villige blodhunder for å lete opp denne mannen, som kan bli stående som en av de viktige varslerne i USAs historie.
Snowden har avslørt en overvåkning som er I STRID MED menneskerettighetene, og det er altså slik at vi har en regjering OG en opposisjon i dette landet som ikke er villige til å gi Snowden politisk asyl i Norge. Det skal vi huske neste gang samtlige av de partiene som i dag sitter på Stortinget, snakker om at "vi må forsvare menneskerettighetene". Det blir bare ikke troverdig.

Det blir heller ikke troverdig tatt i betraktning at det ikke er første gang norske myndigheter ser igjennom fingrene når det gjelder USAs  overvåking av norske borgere. For et par år siden avslørte TV2 at USA siden våren 2000 har bygd opp etteretningsgruppen "Surveillance Detection Unit" i Oslo.

Hensikten skal ha vært å drive systematisk overvåking av den norske befolkninga.
Hovedkvarteret var i den såkalte Handelsbygningen, like ovenfor den amerikanske ambassaden i Oslo.
Gruppen besto av tidligere politi- og forsvarsfolk som overvåka ambassade-området, og fulgte med på demonstrasjoner rundt omkring i Oslo.
Og de rapporterte det de fant ut, blant annet om mange av oss som står her på demonstrasjonen i dag, inn til den amerikanske ambassaden i Oslo. Norske politimyndigheter og diplomatseksjonen i Utenriksdepartementet var orientert om virksomheten, men gjorde ingenting for å stanse den.
Rødt gikk i november 2010 til anmeldelse av disse spionene, men saken ble henlagt og  norske myndigheter fant det ikke en gang for godt å skattlegge de pengene disse spionene hadde fått utbetalt svart fra amerikanerne.  Hadde det vært noen som mottok urettmessig trygd for en brøkdel av disse beløpene hadde de havna innafor murene i flere år!
Det ambassadesaken og Snowden-saken viser oss er sjølsagt at supermakta USA fremdeles gjør hva de vil her i verden, og at det er du og jeg som betaler prisen. Det viser oss også den mangelen på demokratisk ryggrad til de som sitter på Stortinget har når de ikke er villige til å beskytte oss vanlige folk i dette landet mot overvåkning.
Ja, vi kan jo spørre oss om hvilket rettsvern og hvilke menneskerettigheter vi vanlige folk har i dette landet og over hele Europa, hvor vi ser at de som skal forsvare demokratiet, det vil si de som er valgt inn i demokratiets høyborg; storting og parlament, ikke står opp for å forsvare oss, men gang på gang tar side med en brutal og undertrykkende overvåkningsstat som USA.
Og dette er alvorlig. Det kan i ytterste konsekvens bli farlig for oss. I en mer tilspissa situasjon så kan vi spørre oss: vil de som i dag er valgt inn på Stortinget stå på vanlige folk sin side eller vil de velge å ta side med USA? I så fall så er jo i praksis demokratiet og menneskerettighetene kasta på båten i dette landet, og vi kan jo bare formelt søke statsborgerskap i USA alle sammen!
Så i dag kan jeg ikke si at jeg gleder meg på vegne at USA som feirer sin egen uavhengighet. Når USA i så stor grad fratar hele land deres uavhengighet, så mister begrepet uavhengighet ressonans inn i virkelighetens verden. Uavhengighet et begrep statsledere og politikere kan smykke seg med, men jeg tror på praksis; ikke på ord. De som sitter i vårt eget storting har litt å bevise nå, og det første steget de kan ta for å gjenvinne troverdigheten når de prater om at Norge er en uavhengig nasjon og at vi forfekter ytringsfrihet og menneskerettigheter, er å følge Rødt sin oppfordring og i anstendighetens navn gi Edward Snowden politisk asyl!