Seks timer meningsfullt arbeid

(På trykk i dagens Klassekampen)

Olav Randen skriver i Klassekampen lørdag 26.10 at venstresida bør skrinlegge kravet om 6-timers normalarbeidsdag. Det er viktigere å prioritere det å ha et meningsfullt arbeid enn å ha en kort arbeidsdag, mener han. Men er det noe som tilsier at det blir lettere å finne et meningsfullt arbeid til alle om vi avstår fra kravet om 6-timersdag? Jeg vil si tvert imot! 

Når teknologisk utvikling reduserer antallet arbeidstimer som trengs for å produsere en gitt mengde varer, kan vi ta gevinsten ut på tre måter: Vi kan øke vareproduksjonen og forbruket, vi kan redusere arbeidstida eller vi kan overføre arbeidskraft fra vare- til tjenesteproduksjon. 

I årene etter 1919, da en revolusjonær norsk arbeiderbevegelse tvang et borgerlig Storting til å innføre 8-timersdagen, har andelen av befolkninga i arbeid økt mye ved at langt flere kvinner har kommet i lønna arbeid. Likevel har vi siden bare bevilga oss én ekstra fridag og én halvtime kortere normalarbeidsdag. 

Den fenomenale teknologiske utviklinga de siste 94 årene har vi altså i sin helhet tatt ut gjennom økt vareforbruk eller overføring av arbeidskraft fra vare- til tjenesteproduksjon.

Det økte vareforbruket har bidratt til å gi mange et mer behagelig og enklere liv, men nå har vi nådd et nivå hvor bare den fattigste delen av befolkninga reelt vil kunne få bedre livskvalitet av økt materielt forbruk. Skal klimaet på jorda berges, må deres materielle behov dekkes gjennom sterkere omfordeling, ikke samlet vekst i vareproduksjonen.

Veksten i antall ansatte i den offentlige tjenestesektoren har i stor grad bidratt til økt livskvalitet for mange. For eksempel fantes det psykisk utviklingshemma i 1919 også, men ingen aktivitetsledere. Men det er annerledes med veksten i antall ansatte i store deler av den private kommersielle tjenestesektoren. Det at flere arbeider med finanstransaksjoner, salg og markedsføring, bidrar ikke til å dekke flere menneskelige behov, men til å skape mer etterspørsel. Videre vekst i vareproduksjonen avhenger derfor av videre vekst i disse sektorene, men av samme grunn er det nødvendig å skjære kraftig ned på antall ansatte i disse sektorene om vi ønsker å unngå videre forbruksvekst av hensyn til naturens bæreevne.

Det trengs fortsatt flere arbeidstimer for å øke kvaliteten i de offentlige helse- omsorgs- og utdanningstjenestene. Men behovet er ikke så stort at alle som av hensyn til naturens bæreevne bør bli overflødige i det arbeidet de er i nå, vil kunne sysselsettes her. Med mindre vi innfører 6-timersdagen.

Med innføring av generell sekstimersdag vil behovet for arbeidskraft øke kraftig i de offentlige velferdstjenestene. 

Samtidig vil også jordbruk, fiske og industriproduksjon i større grad bli avhengig av å beholde den arbeidskrafta som er der i dag, for å kunne opprettholde produksjonen. Innføring av 6-timersdag kan altså bare gjennomføres gjennom en massiv overføring av arbeidskraft fra privat til offentlig tjenesteyting. 

Det vil kunne stanse en ikke-bærekraftig forbruksvekst, gi hver enkelt mer fritid og muligheter for variert selvrealisering, bidra til økt likestilling og bidra til å fjerne arbeidsløshet og gi langt flere anledning til å gjøre meningsfullt arbeid som betyr noe for andre i arbeidstida. 

Sekstimersdagen er altså en vidundermedisin som løser mange av samfunnets største problemer samtidig. Alle fordelene den gir må derfor framheves langt sterkere av venstresida i tida framover.

Obama bør fratas Fredsprisen!

Alfred Nobels testamente fastslår at Nobels Fredspris skal tildeles personer som arbeider for forbrødring mellom nasjonene, avvikling eller reduksjon av stående hærer og for etablering og promotering av fredskongresser.  

 

Den siste tidas utvikling stiller i så måte prisen til Barack Obama i 2009 i en særegen klasse. Gjennom sin erklærte vilje til å gjennomføre dødbringende bombeangrep mot Syria, uten at USA har blitt angrepet, og uten støtte fra noe vedtak i FNs Sikkerhetsråd, viser Obama at han ikke bare unnlater å fylle kriteriene som Nobels testamente fastsetter. Han bidrar aktivt og direkte til en utvikling i stikk motsatt retning av Nobels visjon. 

Amerikansk bombing vil for det første føre til at mange flere uskyldige menn, kvinner og barn blir drept i bomberegnet. For det andre vil det bidra til at borgerkrigen i Syria trappes opp.

Bombing av Syria vil dessuten være nok et amerikansk bidrag til å undergrave FN-pakten. FN-pakten er gjennom sitt entydige forbud mot all form for militær maktbruk som ikke er i direkte selvforsvar eller autorisert av FNs Sikkerhetsråd, et av de aller viktigste bidragene som har vært gitt til å realisere Alfred Nobels visjon om en fredelig verden. 

Når Obama nå så aktivt arbeider for å påføre det syriske folket flere lidelser, øke motsetningene i og rundt Syria, samt legge grunnlaget for økt opprustning og til å rive ned det folkerettslige vernet mot angrepskrig som ble bygd opp etter andre verdenskrig i form av FN-pakten, bør Nobelkomiteen ta konsekvensen av dette ved å frata Obama fredsprisen!  

HANDS OFF SYRIA!

(Appell på demonstrasjon mot USAs krigsplaner)

Kjære fredsvenner!

Det er med en blanding av sorg og sinne jeg registrerer at USA igjen har bestemt seg for å gå til krig. Det vi er vitne til nå er ikke uventa. Vestens statsledere har så langt godtatt at USA allerede har brutt folkeretten i Syria ved å levere våpen inn til opprørerne. Her er USA i et herlig kompaniskap med de eneveldige monarkiene Saudi-Arabia og Qatar, samt de mer demokratisk innstilte land slik som Frankrike og Storbritannia. Ja, EU, som jo fikk fredsprisen i vinter, var kjappe med å misbruke den, som de jo gjorde da de sa ja til å bringe inn våpen til opprørerne i Syria. 

Rødt vil bringe fredsprisen tilbake til det opprinnelige formålet. Alfred Nobels testamente fastslår at Nobels Fredspris skal tildeles personer som arbeider for forbrødring mellom nasjonene, avvikling eller reduksjon av stående hærer og for etablering og promotering av fredskongresser. Men Obama, som nå utbasunerer at han vil gå til krig mot Syria uten FN-mandat i ryggen, er så langt fra dette formålet som tenkes kan. Vi i Rødt slutter oss derfor til det initiativet som nå er kommet. Vi mener det er på tide å kreve tilbake fredsprisen til Obama. 

Obama og USAs involvering i Syria-konflikten er dyp og den er særdeles hyklersk. Hadde det vært det syriske folk som USA brydde seg om, så kunne de latt være å motarbeide ethvert forsøk som har vært fra FNs side på å få til forhandlinger mellom partene i borgerkrigen. Det fins ingen militær løsning på denne krigen. Det sier også FNs generalsekretær ban Ki Moon, som nå trygler USA om å la være å gå til krig. 

Men verdens største krigerstat behøver ikke lytte til hva verdenssamfunnet sier. Obama behøver heller ikke på demokratisk vis lytte til hva det amerikanske folket vil. Bare 9 prosent av USAs befolkning støtter et militært angrep på Syria. 

Så, kjære Obama. Det er ikke slik at verden lengter etter en ny krig. De millionene som nå er på flukt og de hundretusen som er drept har ikke bedt USA om kryssermissiler. Selv et barn skjønner at skal man lage fred i et borgerkrigsherja land er det ikke bomber landet trenger. Det er forhandlinger med mål om å bringe fred. 

Og hadde USA ønsket å gå i bresjen for en fred  i Syria kunne de presset Syrian National Coalition til forhandlingsbordet. Det har jo nemlig ikke vært Assad som har sagt nei til fredsforhandlinger. Det har vært koalisjonen som står på opprørernes side som har nekta å forhandle gang på gang. 

Samtidig blir vi prenta inn et bilde om at det er en eneste stor tyrann i Syria, som slakter sitt eget folk. Dessverre Obama og vestlig media: vi har hørt historien før. Det nytter ikke å få oss med på disse bibelske mytene lenger. Vi tror på det vi ser. Og akkurat nå ser vi at den største trusselen mot det syriske folk kommer utenfra. Den kommer fra deg, Obama. Du som er villig til å sende kryssermissiler inn og i verste fall utløse en storkrig i Midtøsten. Det er i dag du, Obama, som truer verdensfreden. 

Vi i Rødt  lar oss ikke lure enda en gang av dine og USAs løgner. Vi har lært av Irak. Du og dine etterretningsagenter kan bringe hvilke bevis dere bare vil. Vi vil uansett si nei til avstraffing av enda et land i Midtøsten som ikke bøyer seg for deg og dine venners ønsker. Det er vanlige folk i Syria som vil betale prisen. Og siden du ikke snakker norsk så får jeg si det på det språket du kjenner:  ”HANDS OFF SYRIA!”

Takk for meg!

Med SV mot kapitalismen?

 (Svarinnlegg til SVs Lars Egeland i dagens Klassekampen)

I et innlegg i Klassekampen, tirsdag 20. august 2013, skriver SVs Lars Egeland at SV er et «antikapitalistisk» og «økososialistisk» parti. Men det stemmer jo dessverre ikke. 

            11. juni 1990 vedtok det daværende Odelstinget på Stortinget Europas mest markedsliberale energilov, med SV sine stemmer. Da Bondevik-regjeringa foreslo nedsalg av statlige aksjer våren 1999, møtte den ikke noe motstand i Stortinget. SVs Øystein Djupedal satt da i finanskomiteen, og slutta seg til «framlegget frå Regjeringa om å selje inntil 9 prosent av aksjane i Statkorn Holding ASA.» Dette bare for å nevne noen politiske hendelser fra 1990-tallet. 

            Men det er også flere nyere vedtak, i Storting og regjering, som viser at Egelands beskrivelse av SV dessverre ikke stemmer. Jeg skal ta for meg noen av dem. 

            I samhandlingsreformen legges det ingen sperrer for at kommunene ikke skal kunne inngå avtaler for kjøpt av helsetjenester fra private. Tvert imot så likestiller lovtektsen offentlige helseforetak og private, inkludert kommersielle, som leverandører til kommunene. Reformen åpner med andre ord opp for økt markedsorienterting og privatisering innen helsevesenet. Og den ble vedtatt med stemmene til SVs stortingsgruppe. SV var videre med på å vedta EUs Direktiv om grensekryssende pasienttjenester - som er enda et politisk vedtak som åpner opp for økt markedsorientering innen helsevesenet.

             

SV forholdt seg også helt i ro da styret i Telenor solgte Telenor Satellite Services, og reagerte heller ikke på at Statoil skilte ut og tok Statoil Fuel and Retail på børs, for så deretter å vedta å selge bensinstasjonskjeden.

            På Stortinget har SV stemt for bruk av tvungen lønnsnemnd ved flere anledninger, etter at de kom i regjering. SV stemte dessuten for innføringa av EUs direktiv for håndheving av offentlige anskaffelser, på tross av at Fagforbundet i sitt høringssvar hadde sagt at direktivet «styrker leverandørenes rettigheter på bekostning av politisk kontroll og demokratisk styring.» 

            I tillegg er det ikke mulig å være et parti som kaller seg «antikapitalistisk» uten å gå imot de store kapitalistiske landenes krigføring for å skaffe seg kontroll over ressursrike områder, slik vi ser i Afghanistan, Libyakrigen og nå sist Mali. Det å være villig til å stille militære styrker til disposisjon for aggressive kapitalistiske stormakters interesser er ikke forenlig med en fredens vei mot sosialisme, og som jo SV tradisjonelt har jobba for.