onsdag 8. april 2015

Sekstimerssamfunnet



(Debattinnlegg på trykk i dagens Klassekampen, men da under tittelen "Vi må over på et annet spor", som er tittelen Klassekampen ga innlegget i stedet for det opprinnelige jeg ga det, som er "sekstimerssamfunnet")

Olav Randen fortsetter å utfordre oss med viktige spørsmål om innføring av sekstimersdag. Han stiller spørsmål ved om vi vil kunne stoppe den miljøskadelige forbruksveksten når vi legger til grunn at innføring av sekstimersdag skal skje med full lønnskompensasjon. 

Her er det viktig å presisere at full lønnskompensasjon for alle arbeidere ikke betyr full kjøpekraftskompensasjon for alle grupper. I kommersiell sektor vil sekstimersdag med full lønnskompensasjon bety en betydelig økning av lønnskostnadene og en tilsvarende reduksjon i profitten. Det vil føre til at kapitalistenes utbytte vil bli kraftig kutta samtidig som mulighetene for å betale høye lønninger og honorarer til direktører og skatteadvokater i stor grad forsvinner.
For det andre vil en reduksjon i profitten også føre til at mulighetene for nye investeringer vil bli kraftig redusert. Det er jo bedriftenes stadig økte produksjon, som følge av stadig økte investeringer, som er det som rent fysisk muliggjør forbruksveksten. Sekstimersdag med full lønnskompensasjon angriper derfor motoren i forbruksveksten direkte.

Det vil også være en rekke virksomheter som lever av det enorme utsalget og transport av forbruksvarer som ikke vil klare de økte lønnskostnadene. Disse vil gå konkurs, og varene og tjenestene de produserte vil reduseres i samfunnet. Dermed frigjøres arberidskraft til de sektorene som trenger mer arbeidskraft. 

Økte lønnsutgifter i velferdssektoren vil også fordre økte inntekter. Det kan skje gjennom økt offentlig eierskap, slik at profitten fra kommersielle virksomheter går rett inn i felleskassa. Det kan også komme fra økt skattlegging av inntekt og formue til de som har mest, og som trenger å få redusert sitt konsum. 

Selv om sekstimersdag med full lønnskompensasjon ikke vil bety inntektsreduksjon for de som har minst, er det klart at den reduserte profitten også begrenser mulighetene for lønnsøkning i årene etter at reformen er gjennomført.
Innføring av sekstimersdag vil altså ganske umiddelbart bety redusert produksjonsvekst, noen produksjonsnedlegginger, kraftig forbruksreduksjon for overklassen og redusert framtidig forbruksvekst for arbeiderklassen. 

Alternativet til sekstimerssamfunnet vi skisserer, er nok ikke det lavteknologiske sosialistiske samfunnet Olav Randen skisserer. Alternativet er fortsatt kapitalistisk forbruksvekst. Sekstimersdagen tvinger oss over på et helt annet spor, hvor det verken vil være mulig å sløse med naturressurser eller arbeidskraft på den måten det gjøres i dag. 

Om den videre prosessen vil føre til at det blir mulig å redusere den bundne arbeidstida enda mer, eller om vi omformer produksjonsteknologien på en slik måte at det blir nødvendig å øke arbeidstida noe igjen, kan vi ha en rasjonell diskusjon om når den tida kommer. En innføring av sekstimersdag ved at man tar det man ellers ville fått i lønnsøkning ut i redusert arbeidstid, vil gjøre det mulig i løpet av de kommende hovedoppgjørene å komme dit raskt nok til å berge klimaet for framtidige generasjoner.     

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar