Olav Randen presenterer 19. mars en argumentasjon mot
sekstimersdagen. Han starter imidlertid med å liste opp en rekke premisser vi
er enige om: Vi er enige om at det finns en betydelig arbeidskraftreserve i
alle som er arbeidsledige i dag, alle som har lavere stilling enn de ønsker og
at en god del av de som går på uføretrygd kunne klart å delta i arbeidslivet
dersom presset ikke var like hardt som det er i dag. Videre er vi enige om at
det finns et stort potensial i arbeidskraftrasjonalisering ved at en rekke
yrker i blant annet konsulent-, reklame- og meglerbransjene utfører
samfunnsunyttig arbeid som kan fjernes i en mer rasjonelt organisert økonomi.
Vi er også enige om at bortfall av reklame og kommersielt skapt konsumpress
også gjør det mulig å redusere produksjonen av en rekke varetyper, uten at den
opplevde livskvaliteten for folk flest vil bli redusert.
Vi er også enige om at det vil finnes samfunnsområder hvor
det vil være nødvendig å øke innsatsen av arbeidskraft i et sosialistisk
samfunn. Vi vil trenge å produsere mer av de industrivarene vi vil forbruke
selv, og sysselsetting i fiskeri- og landbruk må økes for å kompensere for
redusert forbruk av energi.
Det vi trolig er uenige om, er for det første hvordan
totalregnskapet når det gjelder arbeidskraftsbehovet vil se ut i en
sosialistisk framtid. Dette er det vanskelig å spå, siden så mange premisser er
usikre. Det gjelder både spørsmålet om hvordan teknologien vil se ut, men også
spørsmålet om hvordan befolkningas helsetilstand og omsorgsbehov vil være. Det
er for eksempel ikke gitt at antallet ansatte i barnehagene trenger å øke i et
samfunn hvor sekstimersdagen er fullt ut gjennomført, selv om vi er enige om at
voksentettheten i barnehagene bør øke. Med sekstimersdag for de voksne er det
også naturlig at det blir sekstimersdag for barna i barnehagene, og det er en
betydelig kortere dag enn det mange barnehagebarn har i dag.
Det viktigste med å innføre sekstimersdag er den umiddelbare
effekten redusert arbeidskrafttilgang vil ha på økonomien. For dessverre er det
ikke sånn at det er redusert energiforbruk og økt arbeidskraftinnsats i
fiskeriene som blir resultatet om vi ikke
innfører sekstimersdag. Alternativet til sekstimersdag er fortsatt vekst i
reklamebransjen, og fortsatt økt konsumpress og konsum. Sekstimersdag vil
tvinge gjennom en mer planmessig bruk av arbeidskrafta og dermed også en mer
formålsstyrt bruk av naturressurser. Overgang til en mer bærekraftig global
arbeidsdeling, med reindustrialisering i land som Norge, vil måtte skje gradvis
og parallelt med at u-landene blir rikere, mer teknologisk avanserte og med en
større offentlig tjenestesektor. Dette er ikke gjort over natta.
Det vi derimot har veldig dårlig tid på, er å få slutt på
den klimafiendtlige forbruksveksten, og umiddelbar innføring av sekstimersdag
er vårt beste våpen i den kampen.
